Fra desember 2011 til juni 2012 reiser jeg til Haydom i Tanzania, der jeg skal jobbe på Haydom Lutheran Hospital. Jeg skal jobbe på Intensiv, men jeg regner med å få sett en god del mer av sykehuset og området rundt også. Denne bloggen vil jeg bruke til å fortelle om det jeg ser, oppevelser jeg har, og kanskje litt hva jeg tenker.

torsdag 2. februar 2012

God tur hjem, Magne!


Flerfoldige forskjellige mennesker kommer til Haydom - og de reiser hjem igjen - men når noen er her lenge blir det litt spesielt når de drar. Magne er en som setter spor når han er på Haydom, og som blir spesielt savnet når han drar hjem, og derfor var det ekstra hyggelig at vi kunne lage en liten avskjedsfest for ham før han skulle reise. Etter middagen på søndag samlet vi oss i bandaen, og de fire «små-pigane», eller «barnebarna» i familiehus fem hadde laget kjempegode småkaker.

Det ble en god og litt rørende stund med over 30 gjester innom. "Barnebarna" hadde laget et kort med hilsen fra alle gjestene, og Magne fikk 3 roser (i tøy) fordi vi er blitt så glade i ham.
Utover kvelden ble det mye synging, og det varierte mellom lovsanger, gospel, norske, svenske og engelske viser med og uten kanon. Det var rett og slett veldig god stemning, og det var godt å være sammen på denne måten. Det er nok litt ualminnelig at vi er så mange norske mzungus her akkurat nå, og Magne sier han ikke har opplevd maken. Magne leste diktet «Den draumen» av Olav H. Hauge, og etter å ha hørt det noen ganger nå, kjenner i alle fall jeg at det går litt gysning nedover ryggen når han leser det. Dette diktet kommer for alltid til å minne meg om tida på Haydom og om Magne.
Deler diktet med dere på bloggen også, og håper dere kan kjenne noe dere også!

DEN DRAUMEN
Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

- Olav H. Hauge –

Dagen etter var vi en stor gjeng på flyplassen for å si adjø til Magne, som skulle fly til Arusha. Magne kom selv på planet til Ingar's lastebil, sammen med Victoria, Randi og Malene. Det ble mange klemmer, mye vinking og sikkert noen tårer både her og der idet flyet lettet. Men Magne har lovet å komme tilbake i oktober, og dessuten skal jeg nok en tur til Ulvik, sånn helt plutselig.

God tur til Zanzibar, og god tur hjem, Magne! Vi savner allerede deg og sykkelen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar