Child Care Unit (CCU)

CCU er et barnehjem som ligger inne på sykehusområdet, og er et sted for de barna som har mistet sin mamma under fødselen eller rett etterpå. En gammel tradisjon sier da at de ikke kan komme hjem til faren/annen familie før det har gått et visst antall måneder, vanligvis ni måneder fra de ble født.

Per i dag er det ni barn på CCU, fem gutter og fire jenter. Den minste heter Angel (2 uker),og den største som heter Uda, og hun fylte ett år i forrige uke. Mellom dem er Philippo (ca. 8 uker), Maya (3 mnd.) Minni og Pedro (5 mnd.) Wilasa og Emanuel (6 mnd.) og Joma (7 mnd.) 
 

På CCU får barna mat og klær, kos, stell og omsorg som en baby trenger, fra ansatte og frivillige. Noen av barna får besøk av familien, men på langt nær alle. Når barna er 9 måneder kan de bli hentet, men så er det det da at det koster penger å hente hjem ungene. Familiene må betale for oppholdet, og selv om dette sikkert ikke dekker den reelle kostnaden for oppholdet, er dette for mange veldig vanskelig. Dermed blir noen av barna der lenger enn ni måneder, og noen ender opp med å bli adoptert bort, om de ikke blir hentet. Mzungus får ikke lov til å adoptere fra Tanzania, så de som blir adoptert havner hos tanzanianske familier. Jeg hører mange som sier de kunne hatt lyst å ta med seg ungene hjem til Norge, men myndighetene har bestemt at barna har det best i sitt eget hjemland, noe jeg er enig i.

Jeg går innom CCU en gang i blant, og det er veldig godt å bare kunne sitte der og kose eller leke med ett eller flere av babyene, etter en lang dag på jobb.



Mange gjester på CCU

Uda 1år

Mitt første sukkerbrød

Søndag feiret vi ettårs-dagen til Uda, og da ble det stort selskap inne på CCU. Ballonger, brus, mange gjester, og bursdags-sang, og Uda fikk en bok med hilsen, og der alle gjestene har skrevet navnet sitt. Det var flere kaker, blant annet to banankaker, vafler, kransekake, og bløtkake ala Elin Mari med banan, ananas, vaniljekrem, melis og morbær. Fikk mye skryt for kaka, så da vet jeg at den kan gjentas ved en senere anledning. Kan til og med hende at jeg kommer til å prøve ut flere varianter om det skulle behøves.