I nattens mulm og mørke...

Klokka tre i natt våknet jeg av et forferdelig rammel! Kunne høres ut som om noen banket på døra, eller kanskje heller som om noen prøvde å slå seg gjennom den. Så forflyttet bråket seg til naboleiligheten, der var lyden mer som om noen slo mot takrenna med noe av metall. Lydene fortsatte en god stund, og særlig rundt leiligheten til naboen, og ned i hagen også. Jeg sto opp og tok på meg litt tøy, og listet meg ut på stua for å titte forsiktig ut gjennom en glippe i gardinet, men jeg kunne ikke se noen som kunne være årsaken til bråket. Må innrømme at jeg var litt bekymret for at noen hadde brutt seg inn hos naboen, men siden det ble så stille, falt jeg også til ro, og sovnet faktisk også etterhvert.

Våknet brått klokka ti over sju, og da var det bare å hoppe i jobbklærne, hive på seg regntøy, sydvest og støvler, og vade opp til jobb. Det regnet nemlig litt akkurat da. Vel opp på sykehuset var det ingen grunn til å stresse, for der var det veldig få andre som hadde kommet. Ingen andre sykepleiere var kommet på jobb, og det tok nesten tre kvarter før førstemann kom. Så i dag ble det ikke noe andakt på sala-room, for det var mer enn nok å ta seg til på avdelingen. Fikk litt fart i flere av legene, og det endte med at jeg fikk bli med på en prosedyre inne på operasjonen. På den stua hadde de ingen overvåkning, så da ble jeg nødt ti å stole på mitt kliniske blikk til å overvåke pasienten underveis. Nå var prosedyren bare gjort i lokalbedøvelse, men pasienten var ikke bevisst, så det var litt utfordrende. Det gikk forresten veldig bra, og jeg følte at jeg hadde ganske god kontroll.

Etter lunch fikk jeg høre av de på jobb at det var flere som hadde hatt besøk av tyver i natt, og en av legene hadde tre inne på kjøkkenet sitt. De ville ha kattungen hennes, men det ville hun ikke være med på! Heldigvis klarte hun å få skjøvet dem ut døra, uten at det skjedde noe mer. Har hørt rykter om at det er en mulighet for at de som bråkte var vaktene som ville advare oss Mzungus om at det var tyver i området. Litt av en måte å gjøre det på...

Nå er det helg, og i morgen er det nyttårsaften, så jeg skal lage noe godt å ta med på fest i morgen. Har vært og handlet, og skal prøve om jeg får til noe på kjøkkenet mitt. Skulle gjerne hatt noen oppskrifter, så jeg får sjekke litt rundt på nettet om jeg finner noe. Hvis ikke jeg får det til blir det nok ganske enkelt noe jeg kan kjøpe i butikken.

Ble ferdig med en boken " The Wrecker" av Clive Cussler i går, så nå har jeg funnet "Hide and Seek" av James Patterson på gjestehuset som jeg kanskje tør begynne med i kveld... Ellers har jeg "People of the Book" som ikke er så skummel på natbordet, som jeg kan fortsette med om det blir for skummelt med krim når tyver skramler rundt husveggene. Håper vaktene kan klare å sørge for at ingen kommer inn på området i natt, for jeg liker ikke å bli vekket på natta av ubudne gjester. Vel er det bedre at jeg blir vekket av bråkete tyver, enn at jeg ikke våkner når de kommer.

Outreach – Oppsøkende Helsestasjon

Dette har vært en annerledes dag på jobb kan man si.

Tidlig oppe og klar til å dra da klokka var 07:45, akkurat som vi fikk beskjed om. 17grader og overskyet, og yr meldte en god del regn. Sekken pakket med vannflaske, matpakke, solkrem, litt ekstra tøy, og hatt. Da vi kom opp til Mama Kari huset, var det ingen bil der, og ingen andre som skulle ut. Så vi satte oss ned sammen med de andre som satt rundt omkring og ventet. Og ventet. Klokka ni fikk vi vite at bilen vi skulle ut med ikke var helt i orden, og at de kom fra garasjen så snart den var klar. Mens vi ventet så vi på de som slo gresset - istedet for å se på gresset gro...

09:55 var alle stablet inn i bilen, og kjøreturen ut til Mangisa kunne starte. Vi var da tretten voksne i bilen (ville i Norge sikkert vært registrert for 9), og litt forskjellig utstyr. Et drøyt kvarter avgårde på tur måtte vi stoppe for da hadde vi punktert. Alle ut av bilen, fram med jekken, av med flatt dekk og på med nytt. Tok kanskje et kvarter inkludert å stable alle inn i bilen igjen. Så kjørte vi videre. Tre gikk av og en kom på underveis, før vi kom fram til bestemmelsesstedet.

Det var en stor kirke der, og vi lastet av bilen og startet rigging av utstyr. Jeg og Irene fikk utdelt et stetoskop og blodtrykksapparat, og vi fikk ansvaret for blodtrykksmåling på de gravide, bak i sakristiet, før de skulle inn til jordmor. Vi fikk egentlig ikke noen forklaring på hvordan vi skulle registrere, men vi fant da ut av det. Vi hadde så vidt kommet i gang, så var det kart for chai (te) i et bolighus på kirketomta. Teen er veldig søt, så det er ikke mye man orker, men de fylte opp koppen en gang til da jeg mente å si «takk, det holder». Deretter jobbet vi litt igjen, men så var det tid for prevensjonsundervisning/andakt. Så da var det ingen inne hos oss, og det var kanskje like greit, for minst to av de som kom for å registrere seg skulle til med barn nr. ni (tisa). Tror vi tok blodtrykk av omkring 40 mødre til sammen, men på slutten så var det veldig sporadisk de kom innom.

Brukte litt av ventetiden til å gå på «marked» rett utenfor kirkehekken, og kjøpte meg minibananer for to kroner. Det ble vel åtte stk. Tenkte jeg skulle kjøpe noe som jeg trodde var vaskepulver også, men så var jeg ikke sikker på at det var det. Viste seg at jeg hadde tenkt rett, for det var i alle fall dette vi fikk til å vaske hendene med da vi skulle spise lunch.

Da alt var ferdig og alle mødrene og barna var gått hjem, fikk vi servert Ugali, kyllingbiter og spinat. Smakte lite og ingenting, men mett det ble jeg. Ugalien er som en stein i magen, så da gjelder det å drikke nok vann etterpå. Etter maten kom vi litt i prat med sjåføren på bilen, og han kunne fortelle meg at jeg spiste med feil hånd. Dvs jeg spiste med begge hender, og det er ikke bra. Skal bare spises med høyre, for venstre er den skitne hånda. Kanskje jeg får ta fram turbestikket, som for øvrig var med i sekken, neste gang så jeg ikke får noen andre til å miste matlysten. For meg er det eklere at alle tar fingrene oppi samme maten, uansett hvilken hånd man bruker til det… Dessuten var det skikkelig håndvask på alle før vi fikk mat. Ikke noe unnasluntring!

Doen var veldig fin... Men jeg har vel egentlig sett værre, og jeg fikk i det minste være alene der inne.

Hjem igjen kjørte vi en annen vei, og her var det humpete! To ganger krysset vi bruer der vannet rant stritt – oppå brua. På hjemveien var noen av passasjerene byttet ut, men vi var nå 15 personer med store og noen litt mindre. I tillegg hadde en av kassene fra taket kommet inni bilen i stedet for på taket, og på de langsgående setene bakerst i bilen satt vi sju stk. Komfortabelt var det definitivt ikke, men det var gratis skyss for de som fikk haik. Noen kompromisser må man gjøre. Var litt usikker på om beina ville bære meg når jeg skulle ut fra bilen, men etter litt tøying så virket de da tilnærmet slik de hadde gjort tidligere.

Nå har jeg prøvd dette også, og det frister faktisk til gjentagelse, så får vi se hvor reisen går neste gang.

I kveld er jeg bedt med Irene på middag opp til Mama Kadogo, som er sjefen hennes. Blir sikkert koselig.

Mange prosjekter

I dag har jeg og Andrea (sjefen) blitt enige om noe jeg kan jobbe med framover, som de har behov for i avdelingen. Det som er planen er at jeg skal lage et rapportverktøy og lære dem opp i å bruke det. I tillegg skal de begynne å bruke kurver til registrering av vital signs i stedet for lister. Dette er en kurve utviklet av noen som har vært her før, men jeg skal da lære dem å bruke det på en måte som kalles «Early warning signs», som vil hjelpe dem i vurderingen av når man skal tilkalle lege.

I tillegg har jeg funnet noen nye skuffer å rydde i, og jeg tror at på enkelte områder har jeg nå bedre oversikt enn mange av de andre i hvor jeg kan finne ting i en fart. Og det er ikke sånn at jeg har flyttet ting til nye steder, sånn at de andre ikke skal finne dem, men jeg har bare lagt alle av en sort sammen i en skuff, og alle av en annen sort i neste.

Ellers var det en innholdsrik dag på jobb, og ting gikk ikke på skinner når det trengtes som mest i dag heller.

Nedenfor gjestehuset bygger de for tiden på en stor regnvannstank, og i dag har de begynt å støpe gulvet i denne. Så nå er det veldig viktig at det ikke kommer regn før dette får tørket… Vi har nå sett på at mørke skyer har passert på andre siden av Haydom-høyden, og hørt på tordenen rulle, og mange av oss har nok sendt en tanke til høyere makter om at det ikke måtte regne akkurat her i dag. Da er i så fall en hel dags arbeid helt bortkastet.

I morgen skal jeg og Irene på Otureach,og det skal bli spennede. Det blir jeg sikkert å fortele mer om neste gang.

Man tager hvad man haver

I dag har jeg vært litt delvis på jobb, det vil si at jeg har for det meste holdt meg unna pasientene, da jeg ikke er helt i form enda. Jeg har heller gjort en liten innsats i sjekk av teknisk utstyr på ICU, og det er dessverre en god de som står og samler støv fordi ingen vet hvordan man skal få det til å virke. I en del tilfeller er utstyret så gammelt at jeg ikke engang vet hva det brukes til, andre ganger mangler det manualer og deler, og ingen vet hvor det kan skaffes («you try to get it from Norway»). Helt enkle ting som en lyspære, eller batterier, tar gjerne noen dager å få tak i.

Ellers har jeg rotet gjennom et skap, for å se hva jeg kunne finne der. Og man finner mye rart. Det er jo gjerne sånn at folk har med seg litt av hvert når de kommer fra Norge, og enkelte ganger glemmer man tydeligvis å forklare hva ting skal brukes til. Andre oppfinnelser er helt tydelig fra Afrika, og man skal ikke komme og si at de ikke har fantasi. Jeg fant også flere ting i skapet som jeg mistenker har mer for seg på operasjonsavdelingen, men som kanskje har havnet på ICU, fordi det var en kjekk plass å lagre det, eller at de ikke utfører slike prosedyrer på Haydom og derfor har utstyret blitt puttet i et skap «until further notice».

Her er en ting jeg fant, og dette er det vel ikke ofte noen har sett på Intensiv i Norge. Eller kanskje…

For min egen del har jeg jo måttet lage en del ting jeg også, men for det meste har utfordringene dreid seg om julepynt. Men jeg har da vært litt kreativ ellers også:

"Kettlebell" 5 kg

Step, i flere høyder

Nå lurer jeg på hva jeg skal bruke for å lage en bokse-sekk, som jeg kan banke "livskiten" utav om jeg skulle trenge det. Har noen ideer, men vet ikke helt om de lar seg gjennomføre.

Steps, eller spenst-hoppetrinn, i forskjellig høyde

Hadde en kjapp handletur utenfor porten før middagen (får-i-kål - NAM!), og her er det jeg fikk for

6500 tsh (25 kroner): 8 små grønne bananer, 2 avokadoer, en bunt spinat, en papaya, 5 mangoer, 3 vanlige bananer og 4,5 liter vann.

Ouch!

Sånn kan det gå. Våknet i natt med hodepine og vondt i halsen. Hodepinen kjente jeg litt på før jeg la meg i går, men den var ille da jeg våknet i natt. Det er mye bedre nå, men halsen er like sår, og jeg kjenner meg litt små-uggen, så nå ligger jeg i senga og skriver. Fikk i meg litt mat oppe på gjestehuset, og litt te, og så har jeg vannflaske med meg på soverommet. Har ikke feber, så det er da noe! Var virkelig ikke slik jeg hadde tenkt å tilbringe 1. juledag :-p Det er nok muligens turen i regnet her om dagen, og kanskje anstrengelsen på løpeturen i går som har gjort utslaget…

Det er en nydelig dag ute, sola skinner og det er foreløpig sånn passelig varmt. Herlig for dem som orker å være ute. Det som var planen var opp og på gudstjeneste klokka 0730, da Kumbi (en kollega på ICU) skulle ha barnedåp. Jeg er blitt invitert til festen i ettermiddag, men jeg få se det an utover. Akkurat nå kjennes det i alle fall ikke som om jeg skal. Tror jeg skal ta meg en lur, så ser vi hva som skjer etterpå.

---

I ettermiddag kom det plutselig en regnskur, og det begynte å blåse noe veldig. Dessuten påstår de at det har vært jordskjelv flere ganger i dag, men jeg har ikke merket noe. Velger å tro at det var veivalsen som jorde forsøk på å jevne ut veien til Haydom. Helligdag og søndag, men jobbe på veien skal de. Klager ikke, gjør ikke noe at veien her blir litt jevnere… I Norge er de vel ute og måker og salter til den store gullmedaljen i dag, men da er det vel helligdagsbetalinga som frister.
Sov i et par timer mellom frokost og lunch, og så la jeg meg igjen etter å ha vært oppe og spist fårikål  Jonathan (bestyrer på gjestehuset) var helt forferdet over at de skulle koke kjøttet så lenge som tre timer! En time var absolutt maksimum for ham, så jeg tror ikke han likte maten noe særlig. Jeg var derimot veldig lykkelig, og tygde i meg så mye helpepper som mulig.

I dag kom den samme jenta som sist søndag på døra og ville ha penger til skole. Hun er velkledd og rein, og i dag hadde hun med seg eksamenspapirene sine for å vise hvor flink hun er, og at hun jobber med skolen. Litt avansert form for tigging, og det er ikke noe stemning her omkring for at vi skal begynne å gi penger når de kommer på døra sånn. Så henne litt senere samen med moren sin, og da hadde de visst gått innom alle husene de kunne. Men i dag var det mange som ikke var hjemme, så det var kanskje ikke noe god butikk. Har opplevd en del tigging oppe i byen også de siste dagene, der ungene står og roper «Mzungu! Gimme money!». Tror ikke det har vært så mye av det tidligere, så jeg får håpe det er forbigående.

Jeg har fri i morgen også, og jeg håper jeg er i bedre form da, sånn at jeg er klar for jobb på tirsdag. Har lyst til å være med en dag på «Theatre» (operasjon) nå i romjula, men jeg kan jo ikke det når jeg ikke er frisk. Litt spennende å se hva som skjer på andre sida av gangen også, og nyttig for å forstå forskjellene i den postoperative behandlingen på ICU. Dessuten er det en norsk kirurg her nå, og han er visstnok veldig flink :-)

Tror jeg skal bli med på litt kortspill og sosialt i kveld, så lenge jeg orker i alle fall. En film kanskje. Må bare poste dette først.

Merry Christmas

Gledelig jul alle sammen!

Sitter ute på verandaen i solskinn og 26 grader, iført shorts og singlet. Det er fuglesang, sirisser som spiller, og den evinnelige hanen som galer. Har beina i en stamp med regnvann, drikker en «Moutain Dew» (brus) som jeg har spart til i dag, og venter på at det kanskje skal bli noe nettverk på slik at jeg kan komme på Skype. Hadde jo vært greit å få noen ord med dem hjemme og ellers i verden...

Jeg startet dagen med en løpetur rundt Haydom-fjellet, og denne gangen løp jeg rundt på akkurat en time. Gikk noen stykker, men for det meste løp jeg. Det går fortere for hver gang, men det er ganske tungt enda. Ikke helt vent meg til høyden enda, men snart kan jeg vel ikke skylde på det heller lenger, når jeg blir andpusten etter kun kort tid. Nesten ingen barn å se ute så tidlig på morgenen, men jeg så jo at det var liv i omentrent alle husene jeg passerte. Bare en liten gutt som kom for å holde hånda, og han løp sammen med meg noen meter, men ikke særlig langt.

Etter en dusj tok jeg ed meg litt mat og gikk opp på gjestehuset, der vi satt på langbord og spiste julefrokost. Dukket fram både kaviar, fenalår, og makrell i tomat, og det var hyggelig med selskap. Alle fikk dessuten sjokolade av den svenske fysioterapeuten, som kom i nisselue til frokosten.

Etter frokost har jeg vært kattevakt for to bittesmå kattunger som Teresa (barnelege fra Tyskland) har tatt inn til seg. De ble funnet ute bare noen dager gamle, i et hull som var nesten fylt med vann, og de ville sikkert ha druknet om ikke hun hadde reddet dem. Mammaen har ikke kommet og spurt etter dem, så nå bor de i en kasse på kjøkkenet hennes, og får melk av henne. Jeg hjalp henne med å mate dem litt med sprøyte, og passet på dem ute på verandaen hennes mens hun vasket huset til jul. Klarte å få i dem litt melk og vann hver, og deretter sovnet de i armkroken min. Kan nok hende jeg blir å gå litt der framover… er vel ikke helt ukjent at jeg liker katter…

Nå er det snart jule-lunch på gjestehuset, og jeg hører rykter om at det er bakt julekake. Etter det må jeg en liten tur opp i byen, har en julegave jeg skal kjøpe. Etter det regner jeg med at det blir tid til å se "Tre nøtter til Askepott", mens jeg pynter meg til middagen klokken seks. Ribbe er det sagt at vi skal ha, og godt selskap blir det også. Tilslutt i kveld er alle bedt til Mamma Kari på julekaffe, og det blir koselig. Hun har besøk av barnebarn fra Kenya, så der er det i alle fall liv og røre i helga. Kanskje blir det et slag President og Boms til slutt på gjestehuset, jeg avsluttet som president i går.

Dette blir min julaften, og selv om det ikke er noe pakkehaug å snakke om, så koser jeg meg masse. Men samtidig savner jeg selvsagt familien og tradisjonene som vi har sammen. Og så savner jeg faktisk kulde og snø litt – men bare litt.

Lillejulaften

I dag morges jobbet vi hardt på ICU for å få vasket alle og flyttet de som skulle videre innen klokka ti. Da var det nemlig andakt på avdelingen med sang av oss som jobbet der, med påfølgende te og smultboller til pasienter og ansatte. Jeg har gitt alle på ICU en svart penn, og så satte jeg igjen en pose med kjeks og noe godteri som de kan ha litt utover i jula.

Fra tolv en gang (african time) var det samling i Sala-room, med andakter i fleng, og sang og dans som til tider ikke så ut til å noen gang skulle ende. Klokka ble kvart på fem før det ble servering, og da kjente jeg godt plastmaken av stolen jeg satt på. Det blir ganske langdrygt innimellom når man ikke forstår mer enn ett og annet ord på swahili. Og så har jeg enda ikke lært meg at jeg skal sette meg kanten, og litt langt bak, sånn at jeg kan stikke ut litt nå og da…

Rett fra Sala-room gikk vi til Lena ward, der vi sang julesanger for barna, blåste opp ballonger, blåste såpebobler og danset for og med barna. Det var veldig koselig, og jeg tror både barn og foreldre syns det de også.

Nå sitter vi her på Gjestehuset og her er det pyntet med glitter fra golv til tak, og det blinker i alle ender. Vi har etter litt om og men fått låne nøkkelen hit til gjestehuset, sånn at ikke de som jobber her må vente på oss når vi har lyst å være litt lenger utover kvelden enn klokka ni. Så når jeg får skrevet ferdig nå, blir det muligens et slag med kort før sengetid. Har en slags avtale om en løpetur rundt fjellet klokka kvart over sju i morgen, men vi får se om jeg våkner av hanen eller ikke. Har ikke lyst å ha på vekkerklokke på julaften…
Ønsker alle en god jul, nå blir det vel kanskje ikke noen blogg før over helga.

Her bor jeg

Sikkert noen av dere der hjemme som lurer på hvordan jeg bor her i Haydom. Jeg kan i alle fall ikke klage på fasilitetene, da jeg har fått rekkehusleilighet fra Block Watne, ala 1990 eller der omkring. Da var det nemlig ikke byggematerialer å oppdrive i Tanzania, og hele rekkehuset kom derfor i container fra Norge. De ble bygd for å huse lærere på sykepleieskolen, og nå huser de altså meg. Det er seks hus i rekken, og jeg bor nest ytterst mellom en svensk fysioterapeut og en stor lokal familie. Videre bor to andre norske og til slutt en lokal ansatt. Leiligheten har to rom og kjøkken, bad og entre. Det er også en veranda på ca. 2,5 kvadratmeter.


Soverommet hadde to senger da jeg flyttet inn, men den ene har jeg satt på høykant, og lånt bort madrassen min til Irene, sånn at det ble litt bedre plass der inne. Det er et stort klesskap på soverommet med mulighet for å låse, bare at jeg trenger å file bort den gamle låsen først… Sleit litt i begynnelsen med myggnetting og opphenging av denne, for jeg ville jo helst ha min egen, uten hull, og som er innsatt med permetrin (myggdreper).

Ved siden av soverommet er det et bad med dusj. Det er en egen innretning i dusjhodet som gjør at vannet blir varmt, eller i alle fall stort sett godt lunkent. Alle kranene drypper mer og mer for hver dag, men det blir nok fikset bare jeg slipper Magne inn en dag det passer. Er sannsynligvis kalk som legger seg og gjør at det ikke blir tett.
Neste rom er kjøkkenet, som til og med har spiskammers. Jeg har lagret det meste i plastbokser, og er derfor ikke så redd for at det skal komme dyr (kakerlakker og andre kryp) i maten. Vasker opp i en balje oppi vasken, men det er fordi det ikke er propp til vasken. Dessuten er det ikke så ofte at jeg vasker opp, da Magdalena (hushjelpen) stort sett tar de få koppene som er.
I dag fikk jeg en splitter ny komfyr, med både gass og elektrisitet. Vel og merke virker den ikke enda, da strømledningen ikke er lang nok per nå, og gassen ikke er koplet til. De jobbet en stund med det i dag, men det ble ikke så mye uttelling. Men jeg klager ikke altså, nå har jeg jo fått den i hus, og det er en flott julegave det.


Så har vi stua. Der har jeg en fin skjenk, et spisebord som fungerer som pult, bokhylle og vannkokerplass (altså var det dette med strøm på kjøkkenet). Er vel for så vidt bare to støpsler på stua og ett på soverommet, og et i gangen – til kjøleskapet.
Jeg har også en sofa med matchende stol og salongbord. Akkurat nå står det blomster rundt omkring overalt, fordi Magdalena hadde pyntet så fint her i går. Og det er til og med julestjerner, som faktisk vokser som trær her på Haydom.

Kjøleskapet står i entreen grunnet plass og strømmangel på kjøkkenet, og det er det. Håper jeg kan få snekret meg en skohylle, men foreløpig har jeg ikke funnet en eneste snekker i denne byen. Mulig jeg må improvisere, men det er jeg jo blitt ganske god til.

Karibu Sana til alle som måtte ha lyst til å komme på besøk!

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig planlegging…

Gjennomvåt fra ytterst til innerst, men med et smil om munnen står jeg på trappa til leiligheten og tar bilde av meg selv i regnet. Jeg bare MÅTTE ut på enn tur rundt fjellet i dag, for å få luftet hjernen etter en intens dag på jobb, og da jeg så de svarte skyene samle seg mot øst, begynte jeg å løpe i stedet for å gå rundt fjellet. Første regndråpen traff meg da jeg nesten var rundt sløyfa, men det virkelige regnet satt ikke inn før jeg andpusten jogget og skled om hverandre i gjørma langs flystripa. I løpet av minutter rant det av meg, og det surklet og gurglet i skoene. Regnet pisket virkelig, det lynte og tordnet, og det var ingen folk å se.

Værre var det med tannlegeparet som gikk ut etter meg, og helt rundt fjellet de også. De hadde vadet til midt på låret, og det var med nød og neppe at de ikke ble skylt avgårde med elva nedover. Ett par briller og vannflaskene ble ofret, og noen skrammer her og der fikk de også. Nå er de heldigvis kommet hjem, og alt er vel.

Dagen startet heller dårlig, da jeg ble stående alene på avdelingen, mens alle de andre gikk på sala. Visste ikke helt om jeg skulle bli sint, frustrert, lei meg, eller oppgitt, så jeg tror jeg ble litt av alt. Kunne sikkert ha hylt, men jeg er ikke så veldig sikker på at det ville hjulpet.

Jeg trenger virkelig å skaffe meg et eller annet jeg kan bruke boksehanskene mine på, for det er ingenting som hjelper så godt som å svette ordentlig når verden viser seg fra den tøffere siden. Jeg har det ganske bra nå, og det hjelper å skrive ned det som skjer, selv om ikke alt blir publisert her i bloggen. Jeg fikk dessuten svettet ut og vasket bort mye på turen rundt fjellet.

Ellers har de bakt julekaker på kjøkkenet i dag, men smaking blir det ikke før jul. Er ganske spent på hva det blir til julemiddag, for det er visst litt hemmelig enda. Det er noen her som har kjøpt en sau (muligens en vær) som skal bli julemat. Foreløpig går den og gresser i hagen deres, og har fått navnet Tommy. Jeg har en marsipangris på lur, men den blir bare slaktet hvis jeg ikke spiser noen søtsaker denne uka, og ellers holder meg i skinnet med andre utskeielser. Har handlet inn banan, mango, appelsin, agurk, tomat og avokado, og det får bli godsakene jeg holder meg til fra til lørdag. Har spist opp den ene porsjonsboksen med stabburet leverpostei, men den ble jammen fordelt på mange «knekkebrød». Har en igjen, men den må jeg spare til trangere tider.

Haydom har forresten postkontor! Adressen er 9000 Haydom, Mbulu, Manyara, Tanzania. Postmannen har lovet å ringe meg hvis jeg får brev, og jeg kommer sikkert til å løpe for å hente.

Her var nettverket nede ja…

Er det ikke typisk? Jeg har tatt med meg pc-en opp til gjestehuset, fordi det er et lokalt nettverk her som jeg kan kople meg på, (og som er en del billigere og enklere å betale for enn det mobile som jeg kjøpte i Arusha, og angivelig må tilbake til Arusha for å fylle på) og så er nettverket nede! Har vært slik i noen dager nå, etter at det har vært regn og torden. Det kom en skikkelig regnskur i ettermiddag, og etterpå kom det torden. Har ikke særlig god dekning nede i leiligheten min til vanlig, men nå er det ingenting.

Jeg har brukt morgenen til klesvask (jippi!), og til å kutte ned greiner i hagen slik at det skulle være mulig å sitte ute på «verandaen» min. Har egentlig lyst til å hogge ned et stort tre som blokkerer utsikten min mot Hanang-fjellet, men det må jeg vel søke om tillatelse til i fjorten
eksemplarer, og det er tvilsomt at jeg ville få lov.

Etter regnet har jeg gått tur rundt Haydom-fjellet, og det var en fin tur i dag også. Møter masse unger som vil ta "picture", og noen som tigger penger, penner og ballonger. De fleste av dem er bare nydelige og søte og er fornøyd med at vi vinker til dem og kanskje holder dem i hånden et lite øyeblikk.

Nå er det tid for pizza. Lukter godt og ikke kanel, så det blir sikkert en bra
opplevelse.

Se det, da fikk jeg kontakt med nettverket. Får prøve å
legge ut dette før det forsvinner igjen.

Godt med helg!

Første uke på jobb på ICU er endelig over. Jeg kom meg ikke hjem fra jobb før klokka fem i dag, men på et eller annet tidspunkt må man bare gå, og ha troen på at de som er igjen skal klare brasene. Tøft å gå i dag, og etter jobb hoppet jeg rett i fjellskoene og tok turen opp mot kultursentret i god fart. Var for seint ute til å rekke en tur rundt fjellet før det ble mørkt, men traff kjente oppe ved kultursentret, og gikk med dem opp til byen i stedet.

Handlet blant annet masser av frukt til helga; 3 mangoer, 3 appelsiner og 6 bananer til den astronomiske prisen 2100 Tsh. Det er grovt oversatt til 8 kroner. Skulle egentlig handle en kurv til frukten, men med tre liter vann hadde jeg plutselig fullt i begge hender. Plastposene man får i butikkene er bittesmå så det er ikke få ganger jeg er helt dovnet bort i fingrene når jeg kommer hjem med varer.

Det er ganske gøy å gå og handle her, og de aller fleste er ærlige og prøver ikke å lure oss, men noen luringer finnes det jo. Flaskepanten koster det samme som brusen (500 tsh) men den slipper man å betale om man drikker ferdig drikken på stedet. De må levere inn fulle kasser når de skal pante flaskene videre i systemet, og derfor er det veldig viktig å få flaskene tilbake.

I går var jeg på besøk hjemme hos moren til en arbeidskollega, og da måtte jeg jo ta bilde av familien. Dette er bestemor med fem av barnebarna. Hun har 12 barn, så dette er bare en brøkdel av familien.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre i helga, men det er meldt MASSE nedbør, så da er det kanskje koselig og være inne med en god bok.

Ny på jobb

To dager i ny jobb er overstått, og det går egentlig bra, selv om jeg føler meg som en student i første praksis… Er jo på mange måter en annerledes verden, samtidig som det er mye som er likt. Det er mye som er bedre enn jeg hadde forestillinger om, og jeg tror jeg kan komme til å like meg i jobben her. Andre ting som burde vært enkle er av og til unødvendig komplisert; som for eksempel å få tak i hansker eller propper til venekanylene. Eller for den saks skyld få tak i en lege… Her skal jeg nok få venne meg til å ta avgjørelser på egenhånd, og stå for de i etterkant.

Jeg kjenner meg ganske sliten etter en dag på jobb, men det kommer nok mest av ikke å vite hvordan ting fungerer. Jeg har stilt mange dumme spørsmål, og sikkert tråkket på noen tær disse to dagene. De fleste sykepleierne snakker swahili seg imellom, og visitten gikk også på swahili i dag, og da blir det jo sånn at jeg må spørre opp igjen for å forstå selv de enkleste ting. Heldigvis har jeg Rannveig her, som jeg kan spørre, og avdelingssykepleier Andrea, når han er i avdelingen. Jeg prøver å være ivrig til å gjøre ting, rydde etter meg, og hjelpe pasientene, men språket er ofte en hindring.

To dager er egentlig altfor tidlig til å begynne å synes noe som helst om det å jobbe her, og jeg kan bare håpe på at alt er mer i gjenge om noen uker. Da har jeg nok blitt bedre kjent med mine nye kollegaer, de har blitt bedre kjent med meg, og rutinene er mer forståelige og dermed også mer funksjonelle.

Tenker egentlig at de må være ganske leie av at det til stadighet dukker opp nye «Muzungu's» (Hvite mennesker) som skal komme hit for å forandre på ting, og gjøre alt «bedre». Tror nok det fornuftige er å ligge litt lavt i begynnelsen, og så heller komme med forslag til forandringer når jeg er blitt en del av ICU. Jeg har også troen på at forandringer må skje sammen med kollegaene her på Haydom, slik at de blir eiere av disse forandringene selv. En konkret ting jeg skal forsøke å gjøre denne uken, er å få med meg noen av sykepleierne til å ordne akutt-kofferten, slik at den blir slik den skal og bør være. Det kan være at det er litt ambisiøst, men jeg skal i alle fall gjøre et forsøk.

Nå er det snart middag, og jeg tror jeg skal en tur utenfor porten for å kjøpe noen boller og kar før den tid, så da er det best jeg skynder meg å bli ferdig med denne bloggen. Skal få hushjelp i morgen, og da er det greit at de tingene hun trenger for å gjøre jobben sin finnes i huset…

Første helg

Ikke så mye å rapportere fra lørdag. Var en tur til innom ICU (Intensive Care Unit), og fikk dermed hilst på noen flere av mine nye kollegaer, og ble vist litt rundt av Bjørg. Håper jeg finner veien dit på mandag når jeg skal på jobb. Har ikke helt oversikten over hva som er hvor, men jeg finner veien hjem til meg selv, bort til gjestehuset og ut til porten.

Etter ICU gikk vi opp til byen for å handle kurver, bokser, vaskepulver og et par andre ting som jeg trengte til leiligheten. Nå har jeg kommet ganske godt i orden i leiligheten, men det er litt forskjellig som jeg kommer på at jeg mangler. Kan få tak i en del av tingene her på Haydom, men noe må jeg nok til et større sted for å få tak i. Må ha flere kurver til ting og tang, og de må jeg nok kjøpe i morgen, for å holde meg venns med damene utenfor porten. «Maybe tomorrow» er visstnok bindende for meg…

Ble en smule solbrent i nakken på turen, og det lover ikke så godt for soving, men jeg har heldigvis Aloe Vera. Note to self: Husk å ha solkrem faktor 50 også i nakken!

Sov en liten førmiddagslur mens det tordnet og regnet på ettermiddagen. Hadde egentlig tenkt å trene, men nå skal jeg gjøre det en annen dag.

Til middag på gjestehuset var det pizza – med kanel! Krydder er krydder… Smakte mer som kanel i svingen med løk, tomat og ost. Gikk ned det også. Jeg er flink til å drikke vann, og heller nedpå flere glass i slengen når jeg kan. Begynner også å venne meg til smaken på africaffe, men jeg gleder meg til få meg en vannkoker eller aller helst en komfyr, sånn at jeg kan lage min egen kaffe og mat. Lagrer mye mat i kjøleskapet til jeg får passende bokser å ha de i, da jeg er redd for at det skal komme dyr i maten min… Så en som bar rundt på en død rotte utenfor porten i dag, men jeg har sett flere katter rundt huset her, så da kan det hende det ikke er så mange her.

Har ominnredet på soverommet, slik at det blir litt bedre plass der inne, og hengt opp mitt eget myggnett. Var litt balanseøvelse for å rekke helt opp til taket, men jeg fikk det da til. Trenger å få tak i noe hyssing sånn at jeg får det i riktig høyde og sånt, men det fungerer sånn det henger nå også. Blir sikkert koselig når jeg får sengeteppe og en matte til gulvet. Det får blir på markedet neste helg.

Nasjonaldag i Tanzania - 50 års uavhengighet!

I dag for 50 år siden ble Tanzania et eget land etter at Tanganyika og Zanzibar ristet av seg det britiske koloniveldet 9. desember 1961. Dette er ganske stort, og jeg gleder meg over at jeg har fått være med og feire dagen sammen med mange stolte Tanzanianere.

Vi startet med å ta imot to fly på flyplassen, det ene hadde med seg familien Evjen-Olsen fra Nairobi, som har kommet for å feire at Mama Kari som har vært på Haydom i 50 år (i morgen).

Klokken tolv(ish) gikk vi i tog sammen med sykepleierskolen, ansatte og gjester - fra Maternety Ward forbi Lena Ward og til Akuttmottaket. Ved hovedinngangen sang sykepleierstudentene nasjonalsangen og noen andre sanger, før vi alle gikk til Sala.
Sala er forsamlingssalen på Haydom Lutheran Hospital (HLH), der alle møter og morgenandakter holdes, jeg kommer mer tilbake til den i en senere blogg.

Sala varte i 3 ½ time, med sang av sykepleierstudentene, dans og sang fra CRISC, tale og velsignelse fra biskopen, preken fra en lokal pastor, hilsen fra parlamentet, HLH’s historie fortalt både av Yotam Girgis og Mama Kari, utdeling av gaver til Mama Kari, og til slutt brus og kjeks til alle som var der. Alle pasientene har også fått gave i dag – et såpestykke og et håndkle, samt at mennene har fått makko-trøyer fra Devold. Syns det er en fin gest på nasjonaldagen!

Jeg hadde bare spist en liten pakke søte kjeks og drukket fanta siden frokost, så da var det deilig med kjøttsuppe på Gjestehuset. Deretter ble jeg med på min hittil første gåtur rundt Haydom-fjellet, utstyrt med en flaske vann og kompass. Blir nok ganske mange flere turer rundt der, og da med bilder! Har endelig klart å grave fram laderen til kameraet, så nå kan det igjen bli bilder etter en halv dag med tomt batteri.

Kvelden har jeg tilbrakt i min nye leilighet, mest i sofaen med pc’en på fanget, men også litt tid har gått med til utpakking av sekk, koffert og poser. Blir nok noen dager til jeg kommer helt i orden, blant annet mangler jeg komfyr på nåværende tidspunkt. Må nok også skaffe meg en del plastbokser til oppbevaring av matvarer. Kan ikke gi kakerlakkene den dyrebare maten jeg har tatt med meg fra Norge… I tillegg må jeg få noe opp på veggene!

Shaken, not stirred - Biltur med Wildtracks fra Arusha til Haydom 08.12.2011

Torsdag morgen kom Benson og hentet oss på Scripture Mission. Vi skulle kjøre i en ni-seters Landcruiser, og vi to fylte opp bilen med all bagasjen vi hadde med og det vi hadde handlet i Arusha. Vi la avgårde fra Arusha i solskinn klokka kvart over ti, og det var mye å se på langs veien; veiarbeid, trær, bananselgere, african art, masai-landsbyer og mye annet.

Så kom regnet, og da så vi jammen ikke mye i det hele tatt. Det gjorde heller ikke sjåføren, for rutene dugget helt ned, og vindusviskerne var temmelig slitte. Innen vi hadde klatret oss opp bakkene mot Karatu i førstegir, var det på høy tid med lunch. Denne ble inntatt på Bougainvillea Safari Lodge, og det var veldig fint der, og veldig god mat.

Fra Karatu bar det videre på grus-/sølevei, mot Mbulu. Til tross for regnet (som for øvrig gav seg mens vi spiste) var det ganske greie veier i forhold til den standarden jeg hadde forventet. Smalt, ja, men ikke verre enn at man fikk passert både trailere og sykelister i god fart, og halveies uti grøfta. Gikk vel ikke egentlig så veldig fort, men i forhold til veistandarden syns jeg det gikk bra framover. Vaskebrett var det stort sett hele veien, unntatt der hullene var skikkelig store, men jeg klarte da å sovne opptil flere ganger, og det er et tegn på at det ikke var så ille.

Da det på nytt begynte å hølje ned, ble det en helt annen «skøytebane» å kjøre på. Veien ble raskt omdannet til elv, men Benson holdt oss trygt på rett kjøl. To ganger etter Mbulu måtte vi på med 4WD, den ene gangen for å passere en lastebil som lå halvveis i grøfta, og der resten blokkerte veien. Den andre gangen var vi ikke så langt unna Haydom, og da var det vi som sklei pent sidelengs ned i grøfta og inn i jordvollen på andre sida. Etter litt plunder fikk vi rugget, rygget, og spolt oss oppå veien igjen, og da beholdt vi 4WD’en på nesten til vi kom fram. Noen stakkarer ble sprøytet med våt søle da vi passerte dem, men her gjelder tydeligvis den største og sterkestes rett, så da er det bare å hoppe unna om du ikke vil bli kjørt ned eller våt.

Kokka halv sju på kvelden kjørte vi inn gjennom portene til Haydom Lutheran Hospital, og dermed kom vi akkurat i tide før det ble mørkt, og i rett tid til middag på gjestehuset. Vi var ikke ventet før dagen etter, men vi fikk både rom og mat og velkomst.

Så nå er jeg her! På ordentlig!

Første dag i Afrika

Landet som en sekk med poteter i går kveld, etter en 11,5 timer lang flytur (begge flyene inkludert). «Bare» 27 grader i går kveld, så jeg svettet meg gjennom visumkjøp og passkontroll, deretter veksling til tanzanianske millioner og kjøp av nytt SIM-kort til telefonen. Temmelig slitne satte vi oss i bilen til Frank fra Wildtracks, og ble kjørt til Scripture Mission utenfor Arusha. Det er en misjonsstasjon med gjestehus. Er ganske fint her, og jeg ble raskt venner med gekkoen som bodde i gardinhylla på rommet vårt. Jeg har i hemmelighet døpt den Gustav

Etter en noe urolig natt (varmt!) og tidlig vekking av hanen, samt en fugl som sang på repeat utenfor vinduet fra i sekstida, bar det inn til sentrum av Arusha for å handle litt forskjellig. Jeg hadde typisk beregnet litt lite cash, og derfor ble det ikke handlet alt jeg hadde lyst på… Men jeg skal nok overleve noen dager med det jeg har. Det viktigste fikk vi i alle fall ordnet, og det var mobilt bredbånd, ordbok og vann. Har handlet inn 4,5 liter så jeg i alle fall skal ha til bilturen i morgen. Må passe på at jeg får i meg nok!

Jeg ble naturlig nok «venn» med en tynn strek av en tiger-stripete katt som satt på vindusbrettet og ville inn i morges. Den kom og strøk seg inntil meg da vi gikk en liten tur på området her. Den så ganske fin ut, men jeg har ikke turt å sette meg ned og kose med den. Vet jo ikke helt hva den er bærer av…

I ettermiddag gikk vi en tur i området utenfor misjonsstasjonen, og vi valgte selvfølgelig å gå ut akkurat da det begynte å regne. Men hva gjør vel det, annet at vi ble våte, og at det ble såpeglatt på veiene. Dessuten fikk vi sett en flott regnbue.

Middag tok vi ute i dag, og vi satset på en etiopisk restaurant i nærheten av Hotell Impala. Vi valgte lam, men det kan vel sies at det ikke var ungsau vi fikk servert. Men litt utfordrende tygging til tross, det smakte ikke så aller verst. Nok en gekko holdt oss med selskap, og sto for litt underholdning til måltidet, i tillegg til en servitør under opplæring og kluss med bestillingen. Følte litt med den stakkar jenta, for hun gjorde stadig det motsatte av det vi ønsket.

Første dag med afrika-inntrykk bestått, og jeg er ved godt mot! Gleder meg til kjøreturen i morgen ☻

Timer til avreise

"All my bags are packed, I'm ready to go, I'm standing here, outside my door... - I'm leaving on a jetplane..."

Da er det altså drøyt sju timer til jeg setter meg på flyet, med Tanzania som mål for reisen. Burde vel egentlig ha ganske heftig reisefeber, men det kjennes ikke riktig helt sånn. Kanskje et par sommerfugler som flagrer med vingene, men hadde egentlig forventet mer. Ikke værre enn at jeg sikkert klarer å sovne om jeg legger meg nedpå litt. Har satt på vekkerklokken allerede, og alt står klart, sånn at jeg bare skal hoppe i tøyet, pusse tanna og komme meg i drosjen.

Ser meg rundt i en tom leilighet, som på et vis fortsatt ser ganske bebodd ut... Klarer ikke helt å venne meg til tanken på at jeg skal være borte i seks måneder. det er så lenge, men samtidig så kort.
Tid er et forunderlilg konsept!

Takk til alle for hyggelige lykkeønsker på veien!