Wildtracks Coffe-tour



Gjestehuset

Klokka var rett over ni da Samuel kom og hentet oss på Wild Tracks gjestehus, søndag morgen, og vi startet på en guidet tur i landsbyen og kaffeplantasjen. Turen startet på Nkoaranga Lutheran Hospital, der vi fikk omvisning både på operasjonssal og fødestue, og jeg tror Samuel syntes det var minst like spennende som oss. Dette sykehuset er tyskbygd og driver fortsatt med støtte fra Tyskland, Sverige og Nederland. 

Barna leker

Fra sykehuset gikk turen til barnehjemmet som ligger «vegg-i-vegg», og der fant vi mange velfødde og glade barn fra halvannen måned opp til seks års alder. Vi lekte og koste litt med dem, og i etterpåklokskapens navn skulle jeg kanskje ønske at jeg hadde blitt der litt lengre...

I stedet tok Samuel oss med videre til den lutherske kirken, der det var gudstjeneste som seg hør og bør på en søndag formiddag. Jeg var ikke egentlig så veldig lysten på å gå inn, men vi havnet nå der på bakerste benk, og der ble vi sittende til gudstjenesten var over. Musikken var ved århundrets mest ustemte trekkbasun, og jeg måtte rett og slett filme det for at det var så herlig falskt. I tillegg hadde jeg litt adspredelse med to søte unger som kom for å se på oss, men vi slapp likevel ikke unna å presentere oss for hele menigheten, og skrive i gjesteboka før vi gikk derfra.

Skille "klinten" fra "hveten"

En avlegger i potta

Etter gudstjenesten var det endelig tid for kaffe – ikke å drikke den, men å lære om hvordan den produseres. Vi hadde en ganske bra gåtur opp til gården der Samuels far hadde sitt kaffe-nursery, og det var ganske fuktig luft og mye tåke. Det er normalt på denne tida av året, og jeg var glad jeg hadde tatt på den gode jakken min, selv om jeg måtte bære den når det ble for varmt. Jeg hadde virkelig gledet meg til dette for jeg er som kjent ganske glad i kaffe, men dagen var lang og jeg var ikke i toppform, så jeg fikk ikke fullt så mye ut av den som jeg hadde håpet.

Tørking av kaffebønner

Selve prosessen med dyrking av kaffe har jeg litt for lite kompetanse på til å gi en grundig gjennomgang av her (det er grenser for hva man kan få lært på noen timer), men dette kaffe-kooperativet dyrker i alle fall fram arabica caffe på økologisk vis – ikke fra frø men fra avleggere. Økologisk kaffedyrking gir i følge de som vet sånt kaffe med bedre kvalitet og avlinger med høyere avkastning, og de får godt betalt for kaffen de produserer (i alle fall fra Wild Tracks). Det er derfor flere og flere i området som vil gå over til denne måten å dyrke kaffe på, og det er venteliste for å bli med i kooperativet. Sammen med Samuel fikk vi følge kaffen helt fra de kuttet avleggerne; se hvordan de dyrket dem fram over to år før de ble plantet ut; og deretter følge kaffe-bønnene fra busken gjennom avskalling og helt fram til sorteringen av ferdig tørkede kaffebønner. Mye interessant og jeg syns jeg har tatt ganske fine bilder.

Her brennes kaffen

Vi avsluttet rundturen med sen lunch hos Beate som driver Wild Tracks. De brenner og selger kaffen fra kooperativet, i tillegg til at de driver safari-selskap. Det er det selskapet vi har brukt til og fra Haydom, og jeg er i alle fall veldig fornøyd med de sjåførene vi har hatt. Hos Beate fikk vi også se prosessen med å få kaffebønnene brent til riktig brenningsgrad, malt til forskjellige størrelser, pakking i tette poser, og dekorert med flotte tøyposer; og jammen ble det noen poser kaffe med i kofferten også… Det var vel egentlig ikke uventet, og jeg ser muligheten til å bestille derfra for senere anledninger.



Ferdig kaffe i poser