Peponi = Paradis

Damene ombord i Pepi

Ja, så har vi vært i paradis. Det er i alle fall navnet på dette stedet, midt mellom Tanga og Pangani, nordvest i Tanzania.

Litt langgrundt...

Vi kom til Pangani tirdag ettermiddag, og vi hadde knapt kommet oss ut av bilen og inn i bandaen, før vi i en fart fikk på badetøy og kom oss ut i bølgene. De rullet godt innover stranden, og vi kjente på kreftene i dem, mens vi sakte ble dekket med sand innenfor badetøyet. De har basseng også, og neste dag skjønte vi hvorfor… for da var vannet forsvunnet og tilbake lå en langgrunne med leire, skarpe steiner og noe sjøgress. Båtene sto landfaste – i alle fall de som ikke var tatt ut før tidevannet ebbet ut – og vi gikk mange hundre meter utover i jakten på noe vann som var dypt nok til å bade i. Vannet kom jo tilbake på ettermiddagen, men det er jo gjerne på dagen at man har lyst til å boltre seg i bølgene.

Robinson Crusoe...

Derfor bestemte vi oss for snorkletur med stedets dhow (=båt), og det var rett og slett så fint, at vi har vært ute to dager på en sådan tur. Prisen var på ingen måte avskrekkende ($12 + utstyr), og opplevelsen var på mange måter finere enn samme greie på Zanzibar. Vi snorklet på et rev rett ut fra Peponi, og selv om det ikke var så fantastisk mye å se, hadde jeg det fint med sol og vann og hyggelige folk. Fra revet dro vi til en sandbanke med skinnende hvit korallsand, og her nøt vi medbrakt lunch, samlet litt skjell, bygde sandslott (sammen med Mara 2 år), og bare generelt not sol og varme, bad og avslapning. De andre dro videre for mer snorkling, men jeg trivdes så godt på sandbanken sammen med krabbene, at jeg lekte strandet skibbrudden i en hel time uten noe annet selskap enn meg selv og kameraet. Kunne gjerne vært der lengre – ulempen er bare at sandbanken forsvinner på høyvann, og det ville absolutt kunnet blitt litt kjedelig.

Tongani ruiner

Ellers var vi en dag i Tanga for litt innkjøp og lunch, og på veien hjem stoppet vi ved middelalder ruinene i Tongani, 1 mil nord for Peponi. Der kostet det 10.000 Tsh for turister, men bare 500 Tsh for residents – og vi hadde ikke med disse papirene, så da ble det så vi valgte å dra hjem i stedet for å få guidet tur. Kanskje litt knegent av oss, men tjuedobling av prisen ble bare litt drøyt. Rakk å ta noen bilder før vi ble oppdaget av «innkreverne».

Tina, Mara og Amtai

Lørdagskvelden grillet vi sammen med et amerikansk/Tanzaniansk par (foreldrene til Mara) vi har blitt kjent med, og det var skikkelig godt. Fersk fisk fra en lokal fisker, bakte poteter, og grønnsaker på spidd. En skvett hvitvin ble det jammen også. Og Irene laget kjempegod fruktsalat J

Kort sagt; vi har hatt det veldig fint på Peponi, med god mat, gode senger, og flotte turer med snorkling. Det har stort sett vært herlig stille og fredelig, kun noen skrik fra aper og bushbabies midt på natten. Jeg har strikket og lest bok, Irene har strikket og hørt lydbok, og livet har vært avslappende. Bare noen få ting kunne vært bedre: senger uten lopper og mygg; mindre busker og kratt rundt bandaene; bedre strand; og snorkler og masker som ikke lekker…

Vi ble i fem dager – så så veldig ille hadde vi det ikke – men jeg vil kanskje ikke dra tilbake dit om målet er badeferie med sol og strand (om ikke jeg er villig til å betale for å dra ut i båt hver dag).


Skjellsettende...