På reise hjemover?

Irene og jeg forlot Haydom lørdag morgen, sammen med Siv Helene og Brede, i bilen fra Wild Tracks, denne gang med Robert som sjåfør. Veien gikk via Babati, en vei jeg ikke hadde kjørt før, og derfor var det ganske fint å få sett den delen av Tanzania, og å få sett Mount Hanang fra en annen vinkel.

Turen gikk faktisk ganske fort, og vi var i Arusha allerede etter fem timer. Der hadde vi lunch på AfriCafé – inkludert den første isen på to måneder – før vi sa adjø til Siv-Helene som ville til Zanzibar (har du hørt!), og stakk avgårde på Masaimarked. Jeg har visst blitt en ganske dreven pruter, og jeg gir meg ikke riktig så lett som før når jeg vil ha noe, og til den prisen jeg har bestemt meg for. Vel blir noen sure, men det er sånn det fungerer, da får de heller selge til noen andre. Jeg har jo lært av noen som er langt bedre prutere enn meg, og etter seks måneder i Tanzania har jeg i alle fall en viss idé om hva ting skal/bør koste. Dessuten er jeg ganske sta, og det kommer til nytte både her og der.



Samme bil fra Haydom som til

Etter å ha «dumpet» Brede på Outpost Lodge, kjørte Robert oss til Usa River, området der Wild Tracks har sin base, og sitt gjestehus. Der installerte vi oss på hvert vårt rom, og tok oss deretter en spasertur videre innover veien. Vi kom tilbake til ferdig middag, og den var veldig god! Vi krøllet oss i hver vår stol med nypresset kaffe i koppen, og der satt vi til øyelokkene ble tunge og bokstavene begynte å flyte sammen i boka jeg leste. Sengen var god, jeg sov godt, og vi fikk god frokost på søndag morgen. Opplevelsene på søndag kommer i en egen blogg.

Vi ble kjørt til Moshi på  søndags ettermiddag, og der tok vi inn på Kindoroko Hotel, ikke langt unna bussterminalen. Vi fant oss vel til rette på det bittelille rommet, sammen med all vår bagasje – som ikke akkurat har minket siden vi reiste fra Haydom.

På mandag besøkte vi KCMC – Kilimanjaro Christian Medical Center – i Moshi, men jeg har ikke så mye å fortelle derfra. Vi fikk sett litt på nyfødtavdelingen, og på Surgical ICU, og da sa vi oss veldig fornøyde. Bilder fikk vi ikke lov til å ta, og det er helt greit når vi bare er innom på besøk på denne måten.

Dagen etter besøkte vi KCMC – Kilimanjaro Christian Medical Center – i Moshi, men jeg har ikke så mye å fortelle derfra. Vi fikk etter mye «om og men» – og god hjelp fra pastoren på KCMC samt ei fra HLH – sett litt på nyfødtavdelingen, og på Surgical ICU, og da sa vi oss veldig fornøyde. Bilder fikk vi ikke lov til å ta, og det er helt greit når vi bare er innom på besøk på denne måten.

Tirsdag morgen kom Benson og hentet oss på hotellet, og han klarte ganske godt å holde maska da han så hvor mye bagasje vi hadde. Men han kunne ikke komme og si at han ikke hadde blitt advart… Vi kjørte østover gjennom Kilimanjaro region, og veien gikk langs Pare Mountains. Det er der Benson kommer fra. Veiene var stort sett hele og fine, men vi ble stadig forbikjørt av den samme bussen (den bar navnet Islam), helt til den kom humpende inn bak oss i Mkomazi med punktert dekk, mens vi satt og spiste lunch. Etter det så vi ikke noe til den.

Vi var i Tanga i tre-tida, handlet på et supermarked og tok ut penger, og humpet oss deretter (jett om det var hullete veier eller…) rett sørover til Peponi Beach Resort. Vi sjekket inn og hoppet deretter rett i havet for å kjøle oss ned etter en lang reise. Her har vi vært siden, og det blir det mere om senere.