Mount Hanang 3407 m.o.h.

Da har jeg altså gjort det! Jeg har besteget Hanang, og kommet hel ned igjen. Riktignok ganske stiv og støl, men jeg er både hel og uskadet. Kanskje med unntak av noen vannblemmer her og der.

Vi bestemte oss torsdag ettermiddag for at det var tid for å gå opp på Mount Hanang, og tilsammen var vi seks stykker, tre nordmenn og tre amerikanere, i tillegg til guiden og sjåføren. Fredag ettermiddag kjørte vi avgårde til Katesh, som er to timers kjøretur fra Haydom. Vi kom dit før mørkets frambrudd, og fikk handlet litt snop og kjeks i en butikk før vi reiste til hotellet.

Hotellet var kjempefint! Nå kan det tenkes at mine standarder har blitt senket en smule i løpet av den siste måneden, men det var virkelig helt skjønt å komme til et bad med skikkelig varmt vann fra dusjen, og dusjhodet såpass langt fra veggen at jeg ikke trengte å stå med ryggen helt oppi kranene for å bli våt i håret. Sengen var god og rommet var rent. Jeg delte med en av de amerikanske jentene, og det gikk helt fint. Vi gikk og satte oss ute i baren, og det var fantastisk med en kald øl under stråtaket før middagen, særlig siden den ble servert 1,5 time etter at de sa den skulle være ferdig…

Jeg sov forholdsvis godt fram til hanen begynte å gale rett utenfor vinduet vårt klokka tre på morgenen. Etter det ble det litt fram og tilbake helt til vi skulle opp klokka kvart over fem. En varm dusj til å starte dagen, og så frokost bestående av loff med syltetøy og egg – hver for seg så klart. Klokka seks klatret vi inn i bilen og kjørte avgårde mot dit vi skulle starte turen.

06:35 var sekkene på ryggen og ekspedisjonen startet de første stegene fra 1900 m.o.h. mot målet på 3407 m.o.h. Første timen var gjennom skog, og stigningen var ikke spesielt bratt, men jeg peste godt likevel. Hadde jo i kjent stil med meg en sekk med «kjekt og ha», og selv om den var på langt nær så full som den kunne ha vært, merkes det fort i denne høyden at man har 7 kg på ryggen. 4 av disse var vann og annen drikke til turen. Etter to timer hadde vi steget «hele» 300 meter, så det sier seg selv at vi hadde noen brattere partier foran oss om vi skulle opp 1200 meter på de neste fire timene.

Og bratt ble det definitivt! Dermed gikk det kjempesakte med meg, og jeg ble liggende langt bak de andre, selv om guiden vår hadde laget flotte kjepper til meg, og fulgte meg hele veien. Jeg pustet og peste, og tanken slo meg at jeg ikke kom til å komme til toppen. Men med ett skritt om gangen, ett trinn opp om gangen, meter for meter, så kom jeg høyere og høyere. Jeg holdt bildet av meg selv på toppen med armene i været på netthinna, og det virket faktisk veldig godt som motivasjon. Ved første topp på 3370 m.o.h. tok vi en liten pause, og jeg fylte opp energilagrene med min nye vidunderoppskrift for bratte fjellturer: Go’ Dag fruktmusli med Red Bull. Anbefales! Turen til neste topp tok ca. 1 time og 15 minutter, men det var en del flatt og litt opp og ned. Rett før klokka 13:00 nådde alle til toppen, og vi kunne rekke armene i været og juble for å ha klart det!

Lite visste vi om at turen ned skulle bli enda tyngre…

Etter ti minutter på toppen braket det skummelt fra skyene nede i dalen, og guiden vår Elifhadili bad oss pent om å spise fort, og så pakke sekkene og gjøre klar til nedstigningen. Turen bort til den lavere toppen gikk i godt tempo, men hver gang vi så en topp foran oss trodde vi kanskje det var den rette toppen. Og vi tok feil, gang på gang… helt til endelig, her var det! Alle gikk samlet derfra, og vi jobbet oss sakte, men sikkert nedover mot det virkelig bratte partiet. Der ble det litt i bratteste laget for enkelte, og tempoet på nedstigningen ble i en periode lavere enn min oppstigning hadde vært. Halvveis ned det bratteste stykket kom regnet, og da ble det i glatt i tillegg til bratt.

Med eller uten fall; våte, slitne og skitne var vi alle mann da vi kom til bilen rett før mørket senket seg. Da gjaldt det å skifte til tørre klær så fort som mulig, og komme oss i kjøringa, sånn at vi nådde veien før det ble helt mørkt. Vi rakk det akkurat, og startet på hjemturen fra Katesh klokka 19:25. Jeg sovnet som en sekk da vi var halvveis, og satt og slang med hodet helt til vi var nedi bakkene under Haydom. Vel hjemme bare dumpet jeg sekken, tok en kattevask og gikk og la meg. Så da jeg våknet i morges var jeg fortsatt svart på leggene…

Herlig tur, flott minne, og noen erfaringer rikere! Anbefaler gjerne turen til andre!