Kongene kommer!!

Iraqw-trommer

Mannlig Datoga-danser

-Eller i alle fall Helse- og Omsorgsminister Grethe Strøm-Eriksen, direktøren ved Haukeland Universitetssykehus, Norges ambassadør til Tanzania, og noen fler jeg ikke vet hvem de var. Jeg var med bort på flystripa for å ta imot dem, og mens vi ventet på flyet fikk jeg sett Datogaer og Iraqwer (lokale stammer) som danset. Det er kult å se på når de unge Datogaene som hopper skikkelig høyt når de danser, mens Iraqwene har noen svære trommer som de spiller på, mens de gamle danser/hopper. Og du verden som de holder på. Jeg ble svett bare av å se på (og ganske solbrent), men når jeg tenker meg om kan jo det komme av sola som skinte fra skyfri himmel.

Etter dansingen på flystripa var det korsang med sykepleierskolen oppe på sykehuset, og sang og dans med gutta i garasjen. Så fikk gjestene servert kaffe og te på gjestehuset, mens vi vanlig dødelige ble «forvist» til å sitte ute under stråtaket – som i grunnen sikkert var mer behagelig enn inne. Gjestene dro videre på Outreach, og jeg gikk på seinvakt da klokka var 1pm. Sånn i 3-tida kom ministeren med følge på omvisning, og da stakk hun så vidt hodet inn på ICU. Som etter min mening er den reneste avdelingen, og der det lukter minst urin av alle avdelingene – men det var sikkert ikke derfor de valgte å gå fort forbi. Haukeland-direktøren og en av ministerens rådgivere turte å komme helt inn, så de fikk vi hilst på så vidt det var.

Etter det fløy de ut igjen, og vi som var igjen fortsatte med vårt som før. Jeg var på min første seinvakt, og plutselig var jeg alene på jobb, riktignok sammen mednoen studenter, men de er jo tross alt bare studenter... Sykepleierne var søkk vekke i en nesten en time, en studentene reagerte ikke på at de ble forlatt. Jeg var jo der, og jeg anser meg selv som kompetent i mitt fag, men særlig komfortabel er jeg ikke enda, og i tillegg har vi språkbarrieren, som er et vesentlig hinder når jeg vil hjelpe, men ikke forstår hva jeg kan hjelpe med. Alle overlevde denne gangen, men neste gang kan det være en annen situasjon. For det blir nok en neste gang...

Mer blogg senere, nå er det middag!!!