I dag skjedde det en litt morsom episode på jobben. Jeg var med rundt til sengene når rapporten fra nattevakten ble gitt. I en seng ligger en liten gutt på kanskje 9 år som er operert for sprukket blindtarm. Han sover da vi kommer til senga, men våkner idet rapporten leses. Han ser seg litt forbauset omkring, og så peker han på meg og sier «Se, mamma, en Mzungu!» Mammaen ble veldig flau...
Litt senere blir jeg spesialbestilt til å komme og ta morgenstellet hos han. Han er veldig tøff og sier nesten ikke et kny, selv om det er veldig tydelig at han har vondt i magen. De er veldig «knegne» på smertestillende, men jeg fikk til nød lov å gi Paracet. I tillegg fikk jeg noen fargeblyanter av tannlegefruen som jeg gav til «the bravest boy in ICU». Tenker jeg kanskje skal ha noen småting på lager som kan gis til barna som kommer innom hos oss. Det er ikke overveldende mange barn innom, og det er ikke noe budsjett på ICU til sånne ting. De er litt vant til at utstyr og reservedeler kommer ut av kontainer, og ikke at det må kjøpes inn. Får ta en titt oppe i byen på hva som fins av leker/tegnesaker. Jeg har i alle fall ikke tenkt å begynne å dele ut godteri. Da hadde jeg nok blitt den mest populære dama i gata, men så hadde jeg vel aldri fått gå i fred etterpå…
Føler at jula egentlig er over nå, men glittret henger stadig rundt omkring på sykehuset. Men så får vi jo storfint besøk på onsdag. Det får dere høre mer om da… Hvis jeg får sett besøket, vel og merke, og ikke er nødt til å jobbe hele tiden mens de er her.
Se det, nå ble dere vel litt nysgjerrige ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar