Nusselige små nurk



Små nurk i lite luksus...

En kveld da jeg kom hjem fra jobb, hørte jeg noen små ynkelige pip som kom fra en kum rett ved ytterdøra mi. Jeg kikket forsiktig nedi der, og der telte jeg fem haler og fem snuter i en levende haug.  – Ja, så er det altså kommet fem nye kattunger til på Haydom. Det vil si; det er fem kattunger som jeg vet om – det er sikkert kommet mange fler, for her fødes det kattunger hele tiden tror jeg. Til bry for noen og litt til glede for oss som har hjerte for sånne nurk.

Disse er så ferske at de enda ikke har fått opp øynene, og mammaen er der og passer på nesten hele tiden. Nina (FK-nabo) har også falt pladask for disse små, og nå har vi gitt mamma-pus litt melk og litt tunfisk, sånn at hun har noe å gi videre til sine små. Mor kom opp av hullet med en gang jeg kom ut av døra i morges, og spurte pent om litt mer melk. Det fikk hun selvsagt, og hun er heller ikke særlig redd meg, nå.

Mor passer på

Men hun har jo flyttet litt rundt på de små, fra en kum til den neste, og det var nok lurt, tatt i betraktning at det kommer noen voldsomme regnskurer innimellom, og da skal det litt til at det ikke kommer vann ned i kummene også. Den de bor i for øyeblikket er helt under tak og sannsynligvis den tryggeste i så måte. Den er også den vanskeligste å komme til for å få tatt bilde av de små, noe mamma-pus sikkert syns er helt greit. Jeg fikk lurt kameraet nedi mens mamma-pus var oppe og fikk litt mat, men det er jo vanskelig å få tatt bilder av noe som man ikke ser.

Pus oppå kummen

Sikkert noen som blir litt oppgitte over å lese om at jeg gir dem mat og sånt, når det er så mange hjemløse katter her på bruket allerede. Det kan jeg også forstå på en måte, men jeg er katte-elsker, og kan derfor ikke la være og syns at disse søte små er verdt litt omsorg, og å få en sjanse til en god start. Dessuten er disse dyrene en liten adspredelse fra all den andre elendigheten jeg ser her, og jeg trenger det innimellom.

Aner jo at jeg biter meg selv litt i halen – jeg kommer ikke til å slippe unna mamma-pus fra nå av. Hun vil nok ikke slutte å komme på døra mi i ukene som kommer…

Å, så uskyldig

Har også hatt besøk av Maia-valpen i dag – hun og pus er «kjempevenner». Maia går bort for å hilse på puse-mamma sånn som hun har lært at små, søte og nysgjerrige valper skal gjøre – og får seg kjapt et par dasker over snuten. Godt det er noen som prøver å oppdra denne bikkja! Hun tygger nemlig på alt, inkludert fingrene og tærne mine, og hun har bæsjet inne hos meg… Men det er litt kos når hun en gang i blant bare ligger stille og sover med hodet i fanget mitt. Nå er hun avlevert til eieren igjen, og det var de vel begge glade for J

Tatt på fersken med mine sandaer!