I en kontainer

Turid i lagret med engangsutstyr

I noen dager nå har jeg fått lov til å hjelpe Turid med den jobben hun gjør ved å gå gjennom kontainere med klær, medisinsk utstyr og annet som har blitt sendt til Haydom gjennom tidene. Jeg sier gjennom tidene, for noe av dette har ligget her LENGE – altfor lenge… Det er mange kontainere rundt på området til HLH. Og noen lagre i tillegg - et svært et med engangsutstyr, og minst fire rom med tøy og lignende saker.

Det er mange grunner til at ting blir liggende; noe har med mengden utstyr å gjøre, noe har med at man ikke vet helt hva ting skal brukes til – eller har utstyret eller kompetansen for å bruke det på Haydom, og noe har med det at det kommer i en kontainer fullstappet av så masse ting at man «aldri» kommer til bunns i den. Det har helt sikkert enda flere grunner som jeg kunne ramset opp, men det har i alle fall ingenting med utakknemlighet å gjøre – heller har det med at det er en enorm oppgave å holde styr på alt – og at det over tid ikke har vært noen som har tatt tak i disse tingene.

Vi starter med kontainerne med medisinskteknisk utstyr (MTU). Jeg har vært inne i et par av dem – på jakt etter noe så enkelt som blodtrykksmansjetter til de apparatene vi har på ICU – og kommet over ting som har stått en stund… Her om dagen fant vi to autoklaver som sto godt skjult nedi to kasser.

Det er ikke det at tingene ikke virker – selv om det også hender at ubrukbart utstyr blir sendt ned hit – men det mangler opplæring i bruk, opplæring i vedlikehold, og det mangler deler. Noe utstyr har bruk for oksygen under trykk - noe vi ikke har på Haydom. Det finnes mye MTU, men ofte mangler det deler (strøm- og andre kabler), bruksanvisning (nytter ikke å sende med en på norsk, finsk eller italiensk!), eller engangs- og brukerutstyr som må og skal byttes.

Det står for eksempel en god del infusjonspumper på lager – men ingen sett som passer til. Et annet eksempel er at vi har tre typer overvåknings-skjermer på ICU (alle mangler en eller flere kabler samt mansjett til BT-måling), som er mer eller mindre vanskelige å bruke om man ikke har fått opplæring eller har den tekniske erfaringen som skal til for å «knotte» seg fram. Dette er brukerutstyr som det ikke nødvendigvis er mulig å få tilgang på i Øst-Afrika, og når det utstyret som fulgte med er brukt opp eller utslitt, blir resten satt på et lager i håp om at nytt utstyr en vakker dag skal dukke opp – kanskje i neste kontainer…

Og, selvfølgelig, vi har en kontainer med engangsutstyr. Rettere sagt et kontainerhus med engangsutstyr. Dette er det lagret jeg har vært mest inni, og hvor det er størst jobb å få ryddet. Legene (mzunguene) tok en dag rett etter påske, der de gikk gjennom og fikk kastet masse som var gått ut på dato. Men det er fremdeles store mengder utstyr der inne som må gås igjennom, vurderes om det fortsatt kan brukes som det er tiltenkt, evt. vurdere alternative bruksområder, eller rett og slett kaste. Etter det er det også en utfordring å få distribuert utstyret til de rette avdelingene, og få undervist i hvordan de kan og skal brukes. Ikke alt er like selvinnlysende… Og igjen, det er masse utstyr her som er daglig i bruk på sykehus i Norge og vesten, men som ikke er praktiske å bruke her på Haydom, av forskjellige årsaker.

Her er noen eksempler på ting jeg fant på lagret – og som faktisk ikke trengs på Haydom, i alle fall ikke i overskuelig framtid.

Filter til dialysemaskin – en maskin som ikke finnes på Haydom.

Trachealkanyler av fineste sort – i kassevis (det legges inn en eller kanskje to i året på Haydom).

Én transduser til arteriell blodtrykksmåling, og ti atreriekanyler – men ikke noe kabel å kople til overvåkningsskjerm eller utstyr for blodprøvetaking – utgått siden 2002.

Angiografikateter – mulig det kan brukes til noe her som jeg ikke har tenkt på… Men sannsynligvis ikke nå lenger; det gikk jo ut på dato i 2007.

En spiral – neppe noe som det brukes ofte her – men det var jo også bare en, da… som gikk ut på dato i 1988!

Overføringskanyler til antibiotika – men vi har ikke tilgang på engangsbeholdere med væske – noe som er hele poenget med disse kanylene.

At det går an!

Den som tar kaka er pappesken med teksten «Ingen vil ha – send det til Afrika»! Burde ikke overraske noen at ingen vil ha det her heller!

Nå er det ikke sånn at det kjøres like strikt som hjemme på dette med steriliseringsdato – men for å forstå hvorfor det kan være sånn må man nesten komme hit og se hvordan ting faktisk fungerer… Selv om noe er utgått på dato, er det likevel bedre og mer «økonomisk» enn alternativene. Suturtråd kan for eksempel brukes til den ryker når man prøver å sy med den – noe som betyr ca 3 år etter dato. Det er nemlig i veldig mange tilfeller bedre med rent «noe» enn sterilt «ingenting». Ting som kan re-steriliseres er jo fint, for det finnes autoklav her, men mye utstyr som lages i dag er ikke egnet til dette.

Igjen et eksempel fra ICU som irriterer meg noe grenseløst: For «å proppe» en venekanyle som det ikke går en kontinuerlig infusjon i brukes det vanligvis en propp som kommer enkeltpakket. Vel, det er «out of stock» her for tiden. Isteden blir det heller til at sykepleierne åpner en ny venekanyle og plukker proppen av den – for så å legge den åpnede kanylen tilbake i skuffen… Jeg prøver med varierende hell å lære opp flest mulig til heller bruke en propp fra en tre-veis kran (som vi for øvrig har masser av, just gått ut på dato) – som nesten ingen klarer å fatte hensikten med dens egentlige bruksområde – framfor å ødelegge fullt brukbare venekanyler.

Sikkert en god del terminologi her som ikke er lett å forstå for de av leserne som ikke er helsepersonell, da dette er ganske spesielt utstyr, noe jeg beklager. Men det er trolig heller ikke dere som ville finne på å sende sånt utstyr ned hit.

Poenget med denne bloggen er å belyse noen av utfordringene med å sende medisinsk utstyr og annet utstyr til utviklingsland. Det er lett å tenke at «nå blir de sikkert glade for å få så fint utstyr», men så blir det bare liggende på et lager fordi ingen vet hva dette utstyret kan brukes til. Moralen er: Ikke send utstyr uten å sjekke om det faktisk er behov for det dit det skal – og da MED engelsk bruksanvisning. Hvis det ikke kan suppleres med deler og engangsutstyr som passer – i lang tid framover – er det nesten alltid bortkastet å sende hit, hvor det blir stående å støve ned. Ikke send ting som er ødelagt – de er ikke lettere å reparere her i Tanzania. Hvis ingen vil ha det i Norge er det trolig heller ingen som vil ha det i Afrika!

Jeg kunne jo ha lagt ut en liste over ting som jeg har savnet her – og da særlig på ICU – men jeg skal prøve å stå imot den fristelsen, da sannsynligheten for at også jeg skulle gå i fellen og ønske meg ting vi ikke har bruk for er tilstede. Jeg skal innrømme at jeg har laget en sånn liste, men det er mer en prioriteringsliste over hvilket utstyr det er mangel på i dag, og som skal kunne brukes over år – med bruksanvisning og opplæring i vedlikehold…

Fortsettelse følger - da medvirkende noen andre lager...