Stonetown og Prison Island

Stonetown fra sjøsiden

Jaja, jeg må vel innrømme at jeg gjør litt sånne typiske turistaktiviteter når jeg er her jeg også, som å snuble rundt inne i Stonetowns labyrintgater, kikke innom en eller hundre suvenir-/tinka-tinka butikker, går langs strandpromenaden og på museum.

Første ettermiddagen jeg var her fikk jeg litt omvisning av to norske leger som jeg møtte oppe i Ngorongoro, og igjen på flyet til Zanzibar. Må vel innrømme at jeg mistet retningssansen ganske fort der inne i labyrinten, men så lærer man seg rask noen triks og da er det ikke så vanskelig likevel. Man kan nesten ikke gå en meter inne i mange av smugene uten å bli tilbudt all verdens krimskrams og ting; alt fra mer eller mindre forseggjorte Tinka-tinka malerier, krydderpakker, kangaer, skjerf, figurer i alle størrelser av tre eller kokosnøtt, og for ikke å glemme den evinnelige CD’en med «swahilimusikk». Blir gal bare jeg hører en av disse selgerne som går og synger på disse melodiene. Det er typisk sånn man får på hjernen, og jeg har nettopp lett for å få ting på hjernen, som jeg helst hadde sett hadde holdt seg et annet sted.

Ellers er det jo interessant å spasere rundt i gatene, se på husene, kjenne på luktene, se på dørenes utskjæringer – og skvette til når bønneropene gjaller fra minaretene eller kirkeklokkene starter å ringe. Bare for å ha sagt det med en gang: Ørepropper er et MUST, hvis man skal ha en noenlunde fredelig natts søvn i Stonetown. Stonetowns historie er spennende, og påvirket fra så forskjellige kulturer, og det er spennende historier å finne om man bare leter litt. 

Tror jeg trygt kan anbefale dette stedet!

Et av disse stedene er Freddy M'S Café/Perl of Zanzibar Hotel. Gikk inn rett og slett fordi jeg var sulten, og fordi det var lovet god kaffe på skiltet utenfor. De som kjenner meg vet at jeg er veldig glad i god kaffe, men forholdene har ikke vært på min side når det gjelder kaffen i Tanzania. Der inne satte jeg meg ned som den eneste kunden, og tittet litt forsiktig på menyen. Så begynte jeg å prate med det som viste seg å være eieren, han satt bak en pc og jobbet medet eller annet. Han er kanadier fra Toronto, men så ut til å ha bodd en stund på Zanzibar. Han anbefalte at jeg prøvde iskaffen og pitabrød med Hommous – og det angrer jeg ikke på! NAM! Ellers var han hyggelig å prate med, og han kunne gi meg noen nyttige tips om priser, og andre ting på denne øya. Fikk en liten titt på hotell-delen, som har ni rom, og jeg tror jeg trygt kan anbefale det stedet til andre som skal bo i Stonetown. Ligger midt i smørøyet, og veldig sentralt om man ikke vil bruke penger på taxi til hotellene litt i utkanten. I høysesongen kan det være lurt å booke i god tid, men nå i lavsesongen er det vanligvis ledige rom på kort varsel.

Museene i Stonetown er dessverre en trist historie… Jeg har vært på et av dem; Peoples Palace Museum, og det var lite inspirerende, lite opplysende, og temmelig lite forseggjort. Svinset gjennom på et kvarter, og da leste jeg alle plakatene, så alle tingene – og jeg var på do. Håper kanskje at det andre palasset skal være litt bedre, men har mine tvil. Tok ingen bilder...

Etter lunch booket jeg meg en tur til Prison Island, en halvtimes båttur nesten rett vest fra Stonetown. Tok litt tid å få organisert alle (4 svensker fra Örnskjelsvik + meg) som skulle være med, men jeg satte meg ned og tok en Kili, og nøyt livet i skyggen så lenge. Etter at ølet var drukket gikk jeg litt på stranden og tok bilder.

Båtturen gikk helt fint, selv om jeg var litt skeptisk til båt og bølger. Båten het Gladiator, så det betyr vel at den er laget for å vinne eller forsvinne… Ikke akkurat det beste ryktet Zanzibar har på det området… Jeg betalte 15000 Tsh, og det er max man skal gi for turen. Stort sett kan man klare å få det ned i 10-12000 Tsh pr pers.

Meg og en 150 år gammel dame

Vel ute på Prison Island gikk vi opp for å se skilpaddene (Tortois), og dette kostet 4$/7000 Tsh. Hvis man er resident derimot – og husker kopi at resident-beviset – koster det bare 2000 Tsh. Verdt å merke seg for dem som har den muligheten (Residensy er verdt mye i dette landet!) Turen blant skilpaddene var fort gjort, men veldig interessant! De eldste skilpaddene er 150 år og gigantiske, mens det også var noen som var bitte små og bare noen få måneder. De minste var i bur med tak, så ikke fuglene skulle ta dem, mens noen av de mellomstore var i et eget inngjerdet område. De store skilpaddene gikk fritt rundt i parken, og jeg fikk til og med muligheten til å klappe en av dem. Koselig!

En litt mindre kamerat

Vi badet litte grann i bølgene, solte oss litt og så var vi egentlig klare for å dra hjem igjen. Sikkert fint å dra ut til øya bare for å sole seg og bade, men det er begrenset hvor mye sol man orker de første dagene her. Dessuten er det en restaurant (og hotell) på øya, for dem som kanskje syns øylivet frister mer enn meg. Turen tilbake ble litt røffere enn turen ut, da bølene hadde tatt seg opp, men vi kom oss da velbergede tilbake, og godt var det – for det var ikke med redningsvester i båten. Det må man visstnok be om spesielt… Tror kanskje det kan være lurt, jeg!

I tilfelle du ikke skjønte det selv!

Veldig ivrig etter å bli tatt bilde av - herlig unge!