Så stille jeg er…

Lenge siden jeg har skrevet noe nå, bare blitt til at jeg ar utsatt og utsatt, og ikke kommet meg til å få gjort noe med alle planene om å skrive. Kveldene går fort og jeg har brukt litt tid på andre ting enn blogg. Og det er ikke det at det har skjedd lite – neida, det har skjedd en hel del, så jeg får vel bare begynne å fortelle:

Noen har reist (Lilli Ann og Rachel, Nina og Victoria), nye har kommet (bl.a. Nina FK og Vigleik), og jeg har vært en helg i Arusha, med litt for mange komplikasjoner til at jeg gidder å komme med en lengre utredning. Men det var godt med litt shopping, litt sol og bad, god mat, og gode senger (!) å sove i. Bilturen hjem med Public Landcruiser gikk som en drøm, og selv om det var trangt, var det trangere for de bak.

På jobben har jeg holdt på med ett nytt prosjekt sammen med Beatrice, og det har gått ut på å ha teori og praksis innen livreddende førstehjelp til sykepleiere og hjelpepleiere på hele sykehuset. Dette kommer det mer om i en egen blogg.

Full konroll på folk og bagasje

Og så har jeg vært på Outreach med fly! Fikk nyss om at det kunne være plass i flyet kvelden før, så jeg møtte opp på Helsestasjonen klokka halv åtte, og spurte pent om å få bli med. Det fikk jeg lov til, selv om ingenting var sikkert før jeg faktisk satt om bord i flyet, og vi taxet ut på rullebanen. Flyet som var et Cessna 208-B Grand Caravan fra MAF (Mission Aviation Fellowship) med kallenavn 5H-OPE, ble fløyet av pilot Eivind.

Vi fløy avgårde over flott afrikansk landskap, og jeg kjenner at jeg elsker dette landskapet bare mer og mer. 



En engasjert predikant

Utstyret til klinikken

Denne dagen hadde Outreach to stopp, og jeg ble satt av på den første sammen med tre andre fra klinikken. Vi veide, målte og vaksinerte til stor glede for mammaer, men ikke riktig så stor glede for de stakkarene som ble stukket… Ikke bedre ble det av at en dame med hvit hud og lyst hår (meg) befant seg i rommet heller, for bare det var skummelt nok for de fleste. I tillegg til vaksinering, veiing og måling, var det andakt og helseundervisning. Andakten var temmelig livlig, med en «sprell levende» predikant som sto for budskapet. Selv om jeg ikke skjønte mer enn hvert tiende ord (Mungu = Gud, og nakupenda = kjærlighet/elske), var det veldig underholdende å se og høre på. Og det var tydelig at han slo an hos forsamlingen ellers også.

Klokka litt før tre kom Eivind og hentet oss med flyet, og vi ble flydd trygt hjem til Haydom.
Utenom dette har det ikke vært de helt store hendelsene på Haydom, og jeg er i feriemodus, men det kan dere lese i de påfølgende bloggene, bare jeg får nett og kan legge dem ut.