Lake Manyara National Park

Endelig! Nå er jeg på safari! To uker til ende og litt til skal jeg være borte fra Haydom, og jeg gleder meg stort til å kunne kose meg skikkelig på reise. Sitter på terrassen utenfor «teltet» mitt på «Kirurumu Tented Lodge» og ser utover parken fra høyt oppe, og lengter etter en kald øl… Men jeg har da vann J

Dagen i dag startet tidlig, med avreise fra Haydom klokka sju. Selvsagt ble den kvart over sju da, for jeg hadde jo glemt noe hjemme… Safariselskapet heter JM Tours (Finsk-eid tror jeg), og Elibariki (guide), Vigleik og jeg la avgårde med godt humør. Det var like humpete og støvete som det pleier fra Haydom til Karatu, men jeg klarte jo likevel å sovne på turen. Det skal skikkelig dårlige veier til for å hindre meg i å sove på bilturer over to timer. Våknet litt her og litt der, men det var like greit å sove videre, så da gjorde jeg det.

Med utsikt over Lake Manyara National Park

Vi kjørte inn i Nasjonalparken like før elleve, og sola hadde da begynt å varme godt. Taket ble løftet, og Vigleik og jeg hadde god plass til å se både framover og bakover og til sidene.  Parken ligger på mellom 900 og 1800 meter over havet, men vi holdt oss nede i «lavlandet». Parken er på 330 kvadratkilometer, men omkring 2/3 av den er dekket av Lake Manyara. Parken ligger i en del av Rift Valley, og det er yrende fugleliv overalt i parken. Spesielt kan man se store flokker med Flamingo (som farger innsjøen rosa på enkelte tider av året), storker og pelikaner. Vi så også en rar fugl som ser ut som den har horn i panna.

Guiden vår, Elibariki

SAFARI!

Men vi starter på begynnelsen; De første dyrene vi så og hørte var som nevnt fugler, men allerede ved inngangen så vi den første apen som satt og tagg mat fra gjestene. Ikke langt inn i parken kom vi til en flokk med baboons og noen andre aper som lekte i trærne og på bakken, rett ved veien. De er nå litt søte da, på en mindre-pen måte.

Impala

Flodhest på vei til en dukkert

Det var også mange trær og busker å se, av alle slags typer, og selv om jeg liker trær og busker, skal jeg ikke nevne navnet på dem alle her. Men noen må jeg jo ha med: Baobab (Adansonia digitata), som ser ut som om det er plantet opp ned med røttene i været; Paraply Akasie (Acacia tortilis) som er et av mine afrikanske favoritter; Sausage Tree/Pølsetre (Kigelia africana), med «pølser» som kan spises av aper men ikke av mennesker; og til slutt Sycamore Fig (Fycus sycomorus), som er stort både den ene og den andre veien.

En og annen giraff langt inne i buskene, og Impalaer i fleng fikk vi speidet oss fram til, før vi kom fram til et sted som heter «Hippo Pool». Naturlig nok fikk vi sett noen flodhester der, men de fleste gjemte seg godt nede i søla, da det er for varmt midt på dagen. Sammen med flodhestene, var det masse storker og pelikaner, og jeg fikk endelig sett zebraer på litt nærmere hold – liksom helt greit å se at det var zebraer med det blotte øyet.

Kjøler seg i en søledam

Rundt neste sving kom vi over to svære vannbøfler og noen snodige vortesvin (Pumba i Løvenes Konge). Til og med løvene er redde for vannbøflene, og de må gå sammen i flokk om de skal kunne ta en enslig en. Disse virket heldigvis fredelige, men vi kjørte da den ene reiste seg fra søledammen sin. En enslig Gnu, og noen snodige storkefugler, og enda en enslig giraff langt inne i skogen fikk vi sett før det var på tide med lunch. Godt med mat, og så var vi klare for en ny runde med speiding etter dyr.
 

Plutselig var det elefanter på alle sider! En stor flokk med både små og store elefanter krysset veien rett foran bilen, og enkelte tok seg til og med tid til å klø seg litt på et tre i nærheten. Syns de egentlig er litt skumle på så nært hold, og så var de jo så fryktelig skitne! De hadde tydelig rullet seg i gjørme, og guiden fortalte at det var for å beskytte seg mot Tze-Tze-fluene.

Elefanter på alle kanter!

Raffen poserer for fotografen

Og så endelig: Giraffer! På ordentlig, ikke bare et øre eller venstre bakbein inne mellom buskene. Nå var vi kommet helt ned til stranden på Lake Manyara, og her stod de og solte seg, spiste litt, og så ellers ut til å slappe av og nyte livet uten videre bekymringer for morgendagen. Fikk så veldig lyst til å gå ut og løpe sammen med dem, men fikk ikke lov. Har dere hørt på maken?! Måtte pent holde meg inne i bilen. Og vi fikk dem enda nærmere på veien tilbake igjen, da var det en som nesten var litt vel nysgjerrig, før den løp inn i skogen på andre siden av veien.

Giraff på ville veier

Vi kjørte rundt litt til i håp om å kunne finne klatrende løver, men de er veldig sjeldne å se, så jeg er ikke veldig skuffet over å ikke ha sett dem. En jeg kjenner så visst en her om dagen, men han jobber som guide, og likevel er det ikke ofte han ser dem.

Nå er vi altså kommet oss vel ut av parken og opp på Kirumuru Tented Lodge. Veldig fint her, og jeg gleder meg til middagen!