Hjemmebesøk – hos meg

ICU - Haydom 2012

I går ettermiddag hadde jeg besøk av folk fra ICU, hjemme hos meg. Det kom 11 stykker, og siden været ikke var helt samarbeidsvillig, var vi inne og ikke ute i hagen som jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Magdalena hadde laget en hel haug med Samosa, og Dina hadde vært på handletur for meg, og kjøpt en kasse brus.

Samosa

Jeg tok en kjapp rydderunde i morges, og da jeg kom hjem tok jeg en rask sveip med vaskefilla. Strømmen gikk typisk nok mens jeg skulle varme Samosaen, så de var nok kanskje ikke helt varme da jeg serverte, men de gikk da ned likevel.

Gjestene kom rett fra jobb, og to av seinvaktene kom også, så det strømmet på inn i leiligheten ganske rett over fire. Selvsagt har jeg ikke stoler nok til så mange, ei heller kopper, men det gjør ikke noe i Afrika. Folket trykte seg sammen, og de som ikke fikk stoler satt på golvet. Mens jeg gjorde de siste forberedelsene, satte de i gang med å synge, og en av sangene kunne jeg også, så da stemte jeg i refrenget ute på kjøkkenet. Dette medførte selvsagt latter, for jeg kan jo ikke Kiswahili, men refrenget på denne sangen (Salme 316) kan jeg, selv om jeg ikke helt vet hva teksten betyr.

Vi fikk et kort besøk av det jeg syns er verdens søteste valp, Maja, men det var ikke alle som var enige i det… - spesielt ikke når hun begynte å spise folks ører...

Rett før gjestene kom bakte jeg min første banankake, og jeg syns det var ganske enkelt. Enklere hadde det vært enda om ikke jeg hadde brent opp motoren på min andre håndmikser i forrige uke… Ikke for det – det er så godt som umulig å få rårørsukker til å smelte inn i en eggedosis enten man har mikser eller bruker håndkraft. Kaka ble fin uansett, og god ble den også! Hadde i litt kokos, så den skulle bli enda mer saftig. Andrea kuttet kake med innlevelse, og fikk god hjelp av Neema.

Og så hadde de med gave til meg! Jeg fikk smykke, armbånd og en gigantisk Getenge. Jeg syns stoffet var veldig fint, i grønt, blått, brunt, svart og hvitt. Kanskje jeg skulle prøve å få sydd noe av det her, så kan det bli en skikkelig Afrika drakt jeg kan bruke i mange år framover. Stoffet var mye finere i veven enn de stoffene jeg har kjøpt før, så jeg er litt spent på hvordan det kan bli. Fargene er het likt en annen jeg har kjøpt før, bare mønstret er forskjellig. Jeg ble jo selvsagt behørig oppkledt av Rita og Neema, og Andrea insisterte på å ta bilder under prosessen. Syns jeg ble fin, jeg!

Ikke mindre enn tre andakter klarte vi å trykke inn på de knappe to timene de var her, men det er vel det som kalles team-building her i Tanzania. I tillegg spiste vi, det ble samtalt mye på Iraqw og Kiswahili, og Andrea fortalte litt om kulturen i Norge, og norsk historie.

Så var festen over, og alle gikk hjem til sitt - før mørket kom. Nå har de liksom tatt litt offisielt farvel med meg, selv om det er fem uker igjen av oppholdet. Skal prøve meg på en litt mer uformell greie med bål og "kom som du er" neste gang, selv om dette også var ment å være uformelt... Og så tror jeg at jeg inviterer alle vennene mine på Haydom, særlig de som er mer ufomelle ;-)