Emergency Training

Denne bloggen skulle vel egentlig vært skrevet for lenge siden, men det har ikke blitt noe av, og nå er den jo blitt aktuell igjen.

I februar kom to fantastiske amerikanske sykepleiere til Haydom. Fantastiske både fordi de kom på et tidspunkt da jeg virkelig trengte noen som kunne forstå hva jeg strevde med, og rett og slett forde de er bare fantastiske. Karen skulle være på Haydom i en knapp uke, men Rachel skulle bli i en måned. Vi jobbet samen på ICU, og vi fikk virkelig kjempet noen kamper sammen den uka. Vi vant gang på gang, og noen ganger tapte vi, men vi fikk vist hvordan det å jobbe sammen for å gi pasientene den beste behandlingen, både gir resultater, og en bedre stemning i situasjonen.

Før hun reiste hjem holdt Karen en leksjon for de ansatte etter Sala, kalt “Assessment & interventions of basic emergencies”, og etter denne leksjonen ble det vist interesse fra forskjellig hold angående mer opplæring innen dette emnet.

Sammen med Rachel og Beatrice fra diabetespoliklinikken begynte vi derfor å planlegge undervisning og praktisk trening for mindre grupper i HLR og grunnleggende livreddende førstehjelp. Rachel måtte dessverre reise hjem før vi kunne begynne kursingen, så da ble det opp til Beatrice og meg å få dette til å rulle. En av de grunnleggende tingene vi tenkte på i dette prosjektet var at undervisningen skulle være for alle av det medisinske personalet, både sykepleiere og medical assistants (hjelpepleiere). Mange av de ansatte forstår ikke så veldig godt engelsk, eller kan det ikke godt nok til å kunne virkelig forstå det som det undervises i. Dette ville vi gjøre noe med, og vi valgte derfor at undervisningen skulle gå på både engelsk og swahili. Leksjonen til Karen ble noe forenklet, noe ble lagt til, og alt ble oversatt til swahili.

Instructors

Vi satte av tre dager, og det var med stor spenning vi ventet på om noen ville komme. Vi hadde invitert de ansatte på Surgical Ward I og II, TB Ward, Lena Ward, ICU og Medical Ward. Grupper på mellom fem og ti personer tenkte vi var passe, og vi hadde lagt opp til ni omganger med to timers undervisning, fordelt på tre dager. Brus var kjøpt inn, Anne hadde fått komme ut av kontaineren og kofferten, og vi hadde rigget alt klart på Diabetespoliklinikken. Vi valgte å ha det der, fordi de har et passe stort undervisningsrom, og fordi det ligger nært alt (unntatt Lena Ward).

Stabilt sideleie i praksis

På første undervisningen kom det 10 personer, og det var kjempeinspirerende! Vi startet med en PowerPoint-presentasjon på min pc (rommet er lite nok til at folk kan se skjermen), der jeg underviste på engelsk, og Beatrice oversatte/forklarte på swahili. Dette var nok det de fleste syns var kjedeligst… Men sånn er det vel litt med teori… Deretter viste vi litt film med basal Hjerte-Lunge-Redning, og vi gikk grundig gjennom prosedyren. Vi gikk også gjennom hvordan man gir frie luftveier, og hvordan man legger en pasient i stabilt sideleie. Den siste delen av undervisningen var det deltagernes tur, der de fikk praktisk øvelse i disse tingene.


Hjerte-Lunge-Redning med to sykepleiere

Selv om det ble litt knising til å begynne med, ble det etter hvert mye bra å se, og det virket som om folk syns det var gøy å prøve noe de ikke hadde gjort så mye av. Beatrice og jeg vekslet på å være pasient når de skulle øve på sideleie, for damene syns det ikke var så gøy å ligge på golvet iført kjole eller skjørt. Anne ble «reddet» i mange omganger, for alle skulle prøve både kompresjoner og bruk av Ambubag. Munn til munn var utelukket for de aller fleste, og selv om mange sa de kunne ha brukt det på ektefelle og egne barn, så var det det lengste de ville strekke seg. Selv ikke med ansiktsduk var de interessert i å prøve dette i undervisningen.

Vi tok en god del film og bilder fra undervisningen, og dette er det plan om å gjøre tilgjengelig, slik at det kan brukes om noen skal ha undervisning senere.

Vi hadde som mål å få 54 personer gjennom kurset, og vi klarte 59! Tilbakemeldingene etterpå har vært veldig positive, og de var mest fornøyd meg at det var praktisk trening. Det meste av annen undervisning her er teori, og derfor likte de at det ble litt «hands on». Hjelpepleierne var særlig glade for å bli tatt med; flere sa at nesten aldri fikk være med når det var undervisning, eller at det var så avansert/vanskelig at de ikke hadde mulighet til å forstå hva det dreide seg om.

Jeg mener stadig at man bør lære «å krabbe før man skal lære å gå», og hvis man ikke forstår det grunnleggende er det vanskelig å kunne hoppe opp til neste nivå. Jeg brukte så enkel engelsk jeg kunne få til (noe som definitivt ikke hadde gitt meg «6» i engelsk på en norsk skole), og forklarte til tider på banalt enkelt vis. Men hvis det er det som skal til, så er jeg villig til å begynne der. Selvsagt var det uvurderlig at Beatrice kunne oversette til swahili.

Staben: Beatrice, meg og Anne

Håper jo at noen andre vil finne det positivt å følge opp dette videre, men det er jo noe som tiden vil vise. Vi har i alle fall lagt et grunnlag, og laget litt tilgjengelig materiale om noen føler at det kan være nyttig. Har skrevet rapport til ledelsen også, så får vi se hva som skjer med det! Alle vil i alle fall få deltagerbevis, og alle fikk brus etter endt undervisning.

---

Nå i april har vi også hatt førstehjelpsundervisning for de som kjører ambulansene her, men da hadde vi litt annet fokus. Vi fokuserte i denne omgang på tre ting: Frie luftveier, stanse ytre blødninger, og holde pasienten varm. Kan jo høres litt for enkelt ut, men med tanke på at sjåføren er alene i bilen, og ikke har noe utstyr å hjelpe seg med, er dette det som faktisk kan være med på å redde liv. Vi snakket også en god del om å behandle pasienter med mulig hode og nakkeskade forsiktig. Dette er veldig aktuelt her, da det er vanlig å slå hverandre i hodet med noe hardt om man havner i en uoverensstemmelse. De øvde også på å legge nakkekrage, men vi har bare én på huset, så per dags dato er det ikke noe de har mulighet til å bruke i praksis. Men de har i alle fall øvd på å legge bevisstløse pasienter i stabilt sideleie og stabilisere nakken under transport til sykehuset.

Har jo sett litt hva de har i disse ambulansene, og det er ikke mye! Det er tre ambulanser på vakt, med en sjåfør hver. Bare ved fødsler ute er det en person ekstra med, nemlig en jordmor fra føden. Så de må benytte seg av familie, venner og naboer når pasienten skal flyttes fra skadested til bil. En av bilene har en ambulansebåre, men denne mangler madrass, og har bare et laken rett på metallet. De andre bilene har kun madrass. Jeg har som mål å få et teppe i hver bil, men det kan jo bli en kortvarig glede, da ting har en tendens til ikke å bli lagt tilbake etter bruk. De har visst fått enkelt førstehjelpsutstyr en gang, men når det var brukt opp, var det ingen som prøvde å finne nytt.
Skulle ønske jeg kunne forstå hvorfor de ikke ser at dette er utstyr som gjør jobben deres lettere, og at de ved å vedlikeholde ting, gjør seg selv en tjeneste. Men dette gjelder jo ikke bare ambulansen, det er en gjenganger på HLH. Det finnes selvsagt unntak, og de unntakene er jeg veldig glad for, for det kan bety at det er holdningsendringer i emning. Men skal man være realistisk, så er det noe som kan ta LANG TID! Håper det kommer noen til Haydom som kan få dette til å skje.

Men det ble nok ikke meg…