To dager i ny jobb er overstått, og det går egentlig bra, selv om jeg føler meg som en student i første praksis… Er jo på mange måter en annerledes verden, samtidig som det er mye som er likt. Det er mye som er bedre enn jeg hadde forestillinger om, og jeg tror jeg kan komme til å like meg i jobben her. Andre ting som burde vært enkle er av og til unødvendig komplisert; som for eksempel å få tak i hansker eller propper til venekanylene. Eller for den saks skyld få tak i en lege… Her skal jeg nok få venne meg til å ta avgjørelser på egenhånd, og stå for de i etterkant.
Jeg kjenner meg ganske sliten etter en dag på jobb, men det kommer nok mest av ikke å vite hvordan ting fungerer. Jeg har stilt mange dumme spørsmål, og sikkert tråkket på noen tær disse to dagene. De fleste sykepleierne snakker swahili seg imellom, og visitten gikk også på swahili i dag, og da blir det jo sånn at jeg må spørre opp igjen for å forstå selv de enkleste ting. Heldigvis har jeg Rannveig her, som jeg kan spørre, og avdelingssykepleier Andrea, når han er i avdelingen. Jeg prøver å være ivrig til å gjøre ting, rydde etter meg, og hjelpe pasientene, men språket er ofte en hindring.
To dager er egentlig altfor tidlig til å begynne å synes noe som helst om det å jobbe her, og jeg kan bare håpe på at alt er mer i gjenge om noen uker. Da har jeg nok blitt bedre kjent med mine nye kollegaer, de har blitt bedre kjent med meg, og rutinene er mer forståelige og dermed også mer funksjonelle.
Tenker egentlig at de må være ganske leie av at det til stadighet dukker opp nye «Muzungu's» (Hvite mennesker) som skal komme hit for å forandre på ting, og gjøre alt «bedre». Tror nok det fornuftige er å ligge litt lavt i begynnelsen, og så heller komme med forslag til forandringer når jeg er blitt en del av ICU. Jeg har også troen på at forandringer må skje sammen med kollegaene her på Haydom, slik at de blir eiere av disse forandringene selv. En konkret ting jeg skal forsøke å gjøre denne uken, er å få med meg noen av sykepleierne til å ordne akutt-kofferten, slik at den blir slik den skal og bør være. Det kan være at det er litt ambisiøst, men jeg skal i alle fall gjøre et forsøk.
Nå er det snart middag, og jeg tror jeg skal en tur utenfor porten for å kjøpe noen boller og kar før den tid, så da er det best jeg skynder meg å bli ferdig med denne bloggen. Skal få hushjelp i morgen, og da er det greit at de tingene hun trenger for å gjøre jobben sin finnes i huset…
Jeg kjenner meg ganske sliten etter en dag på jobb, men det kommer nok mest av ikke å vite hvordan ting fungerer. Jeg har stilt mange dumme spørsmål, og sikkert tråkket på noen tær disse to dagene. De fleste sykepleierne snakker swahili seg imellom, og visitten gikk også på swahili i dag, og da blir det jo sånn at jeg må spørre opp igjen for å forstå selv de enkleste ting. Heldigvis har jeg Rannveig her, som jeg kan spørre, og avdelingssykepleier Andrea, når han er i avdelingen. Jeg prøver å være ivrig til å gjøre ting, rydde etter meg, og hjelpe pasientene, men språket er ofte en hindring.
To dager er egentlig altfor tidlig til å begynne å synes noe som helst om det å jobbe her, og jeg kan bare håpe på at alt er mer i gjenge om noen uker. Da har jeg nok blitt bedre kjent med mine nye kollegaer, de har blitt bedre kjent med meg, og rutinene er mer forståelige og dermed også mer funksjonelle.
Tenker egentlig at de må være ganske leie av at det til stadighet dukker opp nye «Muzungu's» (Hvite mennesker) som skal komme hit for å forandre på ting, og gjøre alt «bedre». Tror nok det fornuftige er å ligge litt lavt i begynnelsen, og så heller komme med forslag til forandringer når jeg er blitt en del av ICU. Jeg har også troen på at forandringer må skje sammen med kollegaene her på Haydom, slik at de blir eiere av disse forandringene selv. En konkret ting jeg skal forsøke å gjøre denne uken, er å få med meg noen av sykepleierne til å ordne akutt-kofferten, slik at den blir slik den skal og bør være. Det kan være at det er litt ambisiøst, men jeg skal i alle fall gjøre et forsøk.
Nå er det snart middag, og jeg tror jeg skal en tur utenfor porten for å kjøpe noen boller og kar før den tid, så da er det best jeg skynder meg å bli ferdig med denne bloggen. Skal få hushjelp i morgen, og da er det greit at de tingene hun trenger for å gjøre jobben sin finnes i huset…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar